Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar: En ekstra innsats med midler til NAV-kontorene for å få tilsatt flere årsverk for å kunne ivareta langtidsmottakere av sosialhjelp og deres barn på en mer helhetlig og samtidig innsats hadde vært kjærkomment. Kanskje prosjekter hvor en har dedikerte ansatte som jobber i ett mer familieperspektiv med tett oppfølging fra NAV-siden med samarbeid med Bvtjenesten (hvor en tenker både økonomi og arbeidsretting og omsorgsevne) hadde vært en idè? Å bruke ideen bak Kvalifiseringsprogrammet for ett prosjekt hadde vært interessant. Kvalifseringsprogrammet i NAV dekker bare brøkdeler av brukermassen, og kan ikke ta inn de som har for store helseutfordringer. Satsene er dessuten så lave der at familier må ha supplerende sosialhjelp i tillegg.
Saksbehandlere og veiledere som følger opp sosialhjelpsmottakere nå har ikke kapasitet til å legge inn en ekstra innsats mot denne gruppen. Midler må øremerkes.
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar: Områder hvor offentlige tiltak for fattige familier må prioriteres er NAV!
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar: NAV, Bvtjenesten, frivillige organisasjoner og helsevelferdskontorer kan ha en felles innsats – hvor det må åpnes i lovverket på lov om sosiale tjenester om økt økonomisk innsats i barnefamilier under fattigdomsgrensa og arbeid på tvers med samtykke fra foreldre uten hinder av taushetsplikt.
Intensjonsavtale feks mellom alle instanser.
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar: De største ulikhetene vil nok bli mest synlig for barna når det starter på skole, en blir mer bevisst hva de andre har og en selv ikke har. En sammenligner seg mer med andre, og foreldre settes i større skvis. Overgangen fra barnehage til skole kan derfor være et viktig sted å sette i gang tiltak for å dempe ulikheter.
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar: enslige forsørgere og familier med innvandrerbakgrunn/asylsøkere bør være inkludert i ett evt. prosjekt rettet mot barnefattigdom.
Andre innspill:
Ekspertgruppen ønsker i tillegg innspill på om det er andre problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt.
Svar: En ser en utfordring i familier som mottar sosialhjelp fra NAV som får en avkortning i sine stønader det er vurdert behov for at barneverntjenesten kompenserer økonomisk for ekstra omsorgsoppgaver/avlastning/utgiftsdekning etc. I realiteten får ikke de familiene de pengene som bvtj. har vurdert at de trenger for å ivareta sine omsorgsoppgaver. Det burde vært mulig som med barnetrygden at en ikke medregner dette som inntekt da dette skal gå til å dekke utgifter ifht barna og ikke er en del av inntektssikring for foreldre/omsorgspersoner.