Maren Hofmann-StuenOslo kommune, Bydel Bjerke, barneverntjeneste

Ulike typer politikk:

Svar: En blanding av kontantytelser og tjenester.
Eks. utdeling av mat via organisasjoner krever å stå lenge i matkø til faste dager til faste klokkesletter på et konkret sted. Dette krever eks reisevei og god tid for å skaffe mat, noe som kan være vanskelig å få til som aleneforsørger med mange (små) barn. Om samme familie hadde fått kontantytelser og kunne gå i nærbutikken, hadde det vært mye lettere å få til. Tiden kunne blitt brukt istedenfor å være sammen med barna og ikke bekymre seg om man rekker å få utdelt en matpose.
Eks. fritidsaktivitet og utstyr til fritidsaktivitet er letter å tilby som tjeneste istedenfor kontantytelser. Utdeling av klær kan være et annet eksempel, som er mulig som tjenester. Men kan oppleves stigmatiserende. Tjenester må i så fall være nær brukeren, så nær som mulig. Eks. kles(bytte)market ved barnehager, barneskoler, der hvor foreldre og barn ferdes til daglig.
Yngre barn kan i større grad bruke brukte klær enn ungdommer, det har også noe med følt grad av inkludering å gjøre og kunne bruke egne penger.

Vedr universell tjenester:
Bolig. Størst utgift. Leiemarket er liten sammenlignet med andre land. Ofte ustabilt og mange flyttinger påkrevd. Det kreves tiltak som gjør det enten mulig at leiemarket gjøres større og mye mer stabilt enn nå. (nesten kun private aktører som leie ut og kan si opp kontrakt etter eks 1 års tid)
Eller tiltak som gjør det mulig å kjøpe leilighet. Reglene i husbanken er ikke gode nok i alle tilfeller. Er leieutgifter betydelig høyre enn å betjene et lån, burde lån støttes.

Prioritering av sektorområder:

Svar: Barnehage (låne utstyr, inkludert lunsjmåltid, klesbyttemarket)
Skole (låne utstyr, inkludert et måltid, klesbyttemarket)
Fritidsordning (se ovenfor)
Fritidsaktiviteter (ikke kun inkluderingsfond for selve trenings- og medlemsavgift, men lav terskel for å få / låne utstyr som klær, sko, treningstøy ect., øke fokus at også dugnad som å bake kake koster penger som noen ikke ha)

Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå

Svar: Nærmest brukeren, minst mulig reisevei, søknadsskjema og barrierer.
Eks at uteklær for barnehagen kan fås ved barnehagen eller samfunnshuset.
Utstyr for fritidsaktiviteten ved selve klubben man melder seg inn i.
Mat kan kjøpes ved nærmeste supermarket. ect.

Rett politikk til rett tid

Svar: Mens i småbarnsårene kan tjenester være bra nok, er det viktigere og viktigere i ungdomsårene og kunne være som de andre. Som nevnt eksempel ovenfor om brukt klær versus kjøper seg selv noe.

Grupper av barn og familier:

Svar: Retter seg mot områder med stor andel barn i lavinntektsfamilier
(dette dekker samtidig barn av enslige forsørgere som oftere sliter grunnen kun en inntekt og familier med innvandrerbakgrunn som evt i noe høyre grad har jobber i lavinntektsyrker)
Ikke fokus på egne områder. Like vanskelig eller ennå mer stigmatiserende å være fattig i et område hvor det er mer sjeldent.
Prinsipp at uavhengig av hvilken gruppe av barn og familier du tilhører, har du inntekter som gjør at du vokse opp fattig, burde du får støtte i form av tjenester og / eller kontantytelser.

Andre innspill:

Ekspertgruppen ønsker i tillegg innspill på om det er andre problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt.

Svar: Det må gjøres mye mer offentlig, vanlig og tilgjengelig hva som finns av muligheter for å delta i det offentlige livet.
Ikke alle som har mulighet å følge med på alle gratis tilbud som finns her og der og mye er overlatt tilfeldigheten om en familie som har behov får vite om konkrete tilbud som eks. gratis ferieopphold fra Røde Kors, eller aktivitetskort o.l.