Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar: FØL Norge bekjemper fattigdom i Norge. Og vi ser det er uheldig å sette ytelser/tjenester opp mot hverandre. Fattigdom er ikke kun en løsning. Og ved å sørge for at barn ikke lever i fattigdom må vi gjøre noe med inntektsgrunnlaget til mor/far/forsørger. Det hjelper lite å gi ski til et barn, om de ikke har råd eller mulighet til å komme seg til skistedet.
Tiltak som må settes til er først og fremst at levekostnadene må dekkes. Satsene på trygd/pensjon må økes og barnetrygden må opp på et forsvarlig nivå. Barnetrygden har ikke økt (sett bort i fra siste år) siden 90 tallet. Barnetrygden må også øke i takt med barnet. En tenåring koster mye mer enn et barn på 3 år. Både i kost, aktivitet, klær og sosiale aktiviteter.
Skattefradrag som forsørger må gjeninnføres. (klasse 2) Dette vil hjelpe alle med barn under 18 år.
De som lever i vedvarende fattigdom har gjerne bostøtte. Denne må omlegges slik at den tar med de faktiske boligkostnadene som familien har. Og ikke slik det er i dag at det dekkes kun et mindre del av husleien.
Satsene for sosiale ytelser må opp på et forsvarlig levekostnadnivå. Det er viktig at familien kan leve et relativt normalt liv til tross for at de ikke har inntektsevne selv. Her må kommunene på banen. Det er særdeles viktig og ikke kun sette ressurser på barna, men også på foreldrene. Dersom foredrene sliter med fysiske eller psykiske plager, vil dette gjøre at dårlig økonomi blir en ekstrabelastning som igjen gjør at familien vil bli lenger i fattigdomsfella.
Offentlige ytelser er ofte byråkratiske og dårlig forståelig språk, dette er ofte en utfordring om en sliter med språk, eller lese/skrive vansker. Hjelp til å finne frem i virvaret av søknader og ytelser er også vanskelig. NAV har altfor lite fokus på å finne frem og hjelpe med søknader. Forenkling av tekst og mer åpne NAV kontor er viktig.
For at barn ikke skal føle utenforskap er det viktig at de har samme mulighet til å delta på aktiviteter og ha et sosialt liv som alle andre. Det er derfor viktig at de familiene om i dag lever i vedvarende lavinntekt må styrkes med økt fast inntekt. Det er liten hensikt å dryppe tiltak etter tiltak til familien. Da dette ikke gjør at de kommer utav fattigdommen.
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar: Den viktigste prioriteringen må være at lavinntektsfamilier får stabil levlig inntekt og et stabil og varig hjem. Det å gi lavinntektsfamiliger få mulighet til å kjøpe sin egen egnede bolig, gir stabilitet og forutsigbarhet. Dette vil gjøre at barna får trygghet og tilhørighet i lokalsamfunnet.
Det å ha flere forvaltningsnivå blir mer byråkratisk og mindre oversiktlig. Hver kommune må ha en plikt til å hjelpe og til rettelegge for dine borgere. Dette går det gjelder bolig, skole, arbeid, aktiviteter osv.
Staten må sørge for at ingen lever under fattigdomsgrensen, og at bostøtten øker i takt med boligkostandene.
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar: Det er viktig å se hele familien som en helhet. Vi ser at familier som ikke har råd til å sende sine barn på aktiviteter, men hvor kommunen setter inn ekstra for at barnet skal ha muligheten, ikke går på aktiviteter. Dette er sammensatt. Det hjelper lite å ha utstyr eller dekket kontingent om omsorgsperson har dårlig helse og ikke kan følge opp. Eller ikke har råd til reisekostnadene som trengs. Her MÅ kommunene kjenne sitt ansvar og følge opp. Vi må se hele familien, og sette inn tiltak der det trengs. Er det mor som må ha avlastning? Er det far som trenger fysioterapi for å klare å bli med? Er det penger til transportmiddel som trengs? Er barna små og MÅ ha med foreldrene, eller er de store nok til å komme seg rundt selv? Her må kommunene sette tiltak etter hva som trengs for den enkelte familie. De må få en fast kontakt som bistår og hjelper de.
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar: Behovene til barna endrer seg over tid. Derfor er det viktig at barnetrygden også endres i takt med barna. En tenåring koster adskillig mer enn et lite barn. Både i matveien, men også klær, aktiviteter og i det sosiale liv. Det er viktig at tenåringer har tilgang på ting som andre tenåringer har tilgang til som f.eks mobil, pc, spill og sminke osv. Dette er kostbart og vanskelig for en lavinntektsfamilie å følge opp. Derfor må barnetrygden ta høyde for dette.
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar: Absolutt ikke. Alle må ha like ressurser og alle må ha samme mulighet til både hjelp, og ikke minst midler. Faren ved å gi mer til en gruppe er at det fremdeles vil være familier som da ikke får hjelp. Og at noen favoriserer en gruppe lavinntektsfamilie. Rasismen kan øke, mer nedsettende snakk om utsatte grupper kan det bli.
Alle barn må ha samme rettigheter uansett hvilke hjem de kommer i fra.
Andre innspill:
Ekspertgruppen ønsker i tillegg innspill på om det er andre problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt.
Svar: Vi i FØL Norge syns det er vansklig når problemene hele tiden dreiser seg om enkeltgrupper, som f.eks denne med barn i fattigdom. Da det selvsagt er hele familien som lever i fattigdom og at tiltakene MÅ sette i sammenheng med dette. Vi hører stadig om lånebua osv, dette er et kjempebra tiltak om man trenger å låne noe for en dag eller helg, men for en vedvarende lavinntektsfamilie så trenger de mer kontkret for hele året. For å kunne være med på aktiviteter som alle andre barn har råd til. Da hjelper ikke lånebua, da må det penger på bordet til denne gruppen. Vi mener at den aller beste måten er å få foreldrene utav fattigdom. Da vil selvsagt også barna komme utav fattigdom. Og den eneste måten å gjøre det på er å sørge for økt inntekt. Dette kan gjøres på mange måter, men for mange av de som lever i fattigdom over tid er det å øke trygder og pensjoner til å ligge over fattigdomsgrensen. Så er det å øke baretrygden som nevt tidligere. Og ikke minst sørge for forsørgerfradrag på skatten. Og ikke minst sørge for at bostøtten legger til grunn faktiske kostnaden familien har på bolig. Dette vil til sammen løse mye av utfordringene som er i dag.