Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar: Jeg tenker at Nav er den tjenesten dette bør gå igjennom. Etter at Nav ble et faktum er det blitt mindre og lite skjønn i den etaten.
Det burde være mulig og fange opp disse familiene og sørge for tiltak som særlig rettet seg opp mot dette. det kunne forebygget både dårlig økonomi og dårlig helse.
Dette vil også kunne bli samfunnsøkonomisk
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar: Familiene må ha økonomi nok, slik at barna kan delta i de aktivitetene som er vanlig i sin fritid.
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar: Usikker, men Nav ser ut som den etaten som er viktigst. Det er prøvd med fritidskort fra kommunene, men alltid fare for stigmatisering.
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar: Særlig ved skolestart og gjennom grunnskolen.
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar: Alle sårbare grupper må omfavnes. Det norske samfunnet trenger alle i tiltak og arbeid. Alt blir bare dyrere og disse familiene klarer seg stadig dårligere
Andre innspill:
Ekspertgruppen ønsker i tillegg innspill på om det er andre problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt.
Svar: Tiltak må i minst mulig grad virke stigmatiserende.
Tiltakene må bli treffsikre nok.
Totalomsorgen for disse familiene må ivaretas.
Både barn og foreldre må hjelpes, slik at familiene kan stå oppreist sammen og ha en felles oppfatning av at livet er oppadgående.