Therese RystadBrundalen barnehager

Ulike typer politikk:

Svar: Vi bør holde et stramt fokus på at vi jobber med tidlig innsats for å bygge en solid grunnmur til alle innbyggere. Slik kan vi reduserer mulighet og risiko for et bredt spenn av negative følger av levekårsutfordringen. Med et slikt fokus blir det da lettere å prioritere riktige tiltak, i tidlig fase av et gryende problem.

Det er slik vi opplever det ikke et spørsmål om kontantytelser vs andre tjenester, men om å finne best mulig kombinasjon av disse. Kontantytelser, selv i relativt moderat omfang, vil da være et godt tiltak for å gi opplevelser hos innbygger av rask respons og handling. Dette bygger tillit, og skaper åpning for nærmere dialog om underliggende utfordringer som ofte er forbundet med skamfølelser.
Kontantytelsene kan slik være katalysatorer for å få jobbet grundig med underliggende problemer, der vi raskt aktiverer og bruker relevante tjenester og eksisterende tilbud, best mulig.

Etablerte team som representerer offentlige og frivillige organisasjoner i et avgrenset geografisk område som samarbeider på tvers for innbyggernes beste.
Som eksempel:

Tidlig innsats på Brundalen

“Mobilisering av et bredt spenn av offentlige tjenester til innbyggere orientert og ubyråkratisk tidlig innsats med utgangspunkt i barnehagen og barneskolen som felles arena”

I arbeidsgruppa er Brundalen barnehage, Brundalen skole, Kulturenheten, NAV Falkenborg, Helse- og velferdskontoret (HVK) Falkenborg, Barne- og familietjenesten (BFT) Østbyen og Politiet representert. Vi ønsker å jobbe sammen om å gjøre en forskjell for innbyggerne i skolekretsene Brundalen og Charlottenlund. Sammen med innbyggerne ønsker vi å utvikle og tilpasse tjenestene til innbyggernes behov.

Dette skjer som tidlig innsats for å fremme god nok omsorg for barna, opplevelser av mestring og tilhørighet i bhg og skole, integrering, inkludering, og fravær av traumer påført ved alvorlig kriminalitet eller ulykker. Vi vet at dette er “grunnsteiner” av fokusområder i godt psykisk helsefremmende og kriminalitetsforebyggende arbeid.

Sammen bruker barnehagen og skolen aktivt, som gode arenaer for å komme i dialog med innbyggerne, tilby våre ulike tjenester samt avhjelpe udekte behov i en tidlig fase.
Vi utvidet nedslagsfeltet med etablere åpen barnehage i området, så fra og med september 2022 så omfatter samarbeidet også Charlottenlund ungdomsskole, Charlottenlund barneskole, boligstiftelsen Trondheim, CSK, Strinda/Presthus frivillighetssentral.
Våren 2023 ble også Jakobsli barnehage med i samarbeidet.

Arbeidsgruppa møtes kontinuerlig og påkobler ulike tjenestetilbud ved behov, hurtig, lavterskel og tidlig inn. Dette for å motvirke ulike vansker i omsorgssituasjonen, helsetilstanden og levekårene for øvrig. Vi forebygger slik utenforskap, med alt av menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader og konsekvenser en slik utenforskapstilstand kan medføre.

Prioritering av sektorområder:

Svar: Slutt å tenk sektor! Se hele mennesket!

Grunnmursarbeid, med fokus på levekår for barn og barnefamilier, gir opplagt gevinster i form av bedre livskvalitet. Det reduserer også offentlige kostnader på akuttarbeid, behandling og rehabilitering, innen alle sektorer. Vi må slutte å måle byggende og forebyggende innsatser, med kun kvantitative metoder, og svært kortsiktig og fragmentert økonomifokus.

Vi trenger et sterkere kvalitativt blikk, med vilje til å se forbi budsjettårets korte tidsbegrensninger, der vi ser hele mennesket, forstått i den kontekst personen lever.

Forebygging er å prioritere høy tverrfaglig kompetanse i barnehagen/skole/sfo, som blir familiens første møte med oppvekst og utdanningssystem.

Når ansatte i barnehage/skole /sfo blir kjent med at det er fattigdom i en familie er det viktig at at personalet har konkret informasjon om hvilke instanser og personer familien kan kontakte. Å jobbe med andre tiltak som kan øke barns levekår er utfordrende hvis ikke jobb, bolig og fritid er på plass. Her er det flere barrierer for ikke å jobbe hurtig nok. Sektorer og digitale barrierer kan gjøre dette utfordrende i dagens system.

Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå

Svar:
I stedet for å fokusere på enda tydeligere beskriver skiller på hvem som har ansvar for hva, og slik stimulere til båser og skyving av ansvar,- bør det på alle forvaltningsnivå gjøres mer tydelig at man har et ansvar for å se helheten i livssituasjonen, ressursene og utfordringene til den man jobber med. Det bør gjøres veldig tydelig at man har et selvstendig ansvar for å bidra til at andre funksjoner, tjenester, på alle forvaltningsnivå, får den nødvendige informasjon og settes i posisjon for å bidra med best mulig innsats. Jobben er ikke gjort bare fordi man har henvist personen videre… eller gitt info om andre tilbud. Vi må alle ta mer ansvar for gråsonen, mellom våre ulike funksjoner. I våre systemer i dag er tilbudet stykkevis og delt (det er ingen som har overblikk over helheten av utfordringer i en familie), det er ingen som følger familien og barnet helt ut. Supplerende ytelser (sosialhjelp) fra NAV familier får i dag er litt for marginale slik at behovet likevel ikke blir dekket.

Rett politikk til rett tid

Svar:
Spedbarnsalderen og de første leveårene er særdeles avgjørende.
Her bør vi som samfunn investere tungt i at ALLE FORELDRE får kunnskap og forståelse om hva som kreves av omsorg og samspill for å ikke skade barnets utvikling, og gis støtte til å faktisk fungere som god enok omsorgsgivere. Dette inkl også å ta alle varianter av levekårsutfordringer foreldrene evt har på stort alvor. Skal barnet ha det bra, må foreldrene ha det ok.

Sammen med foreldre blir barnehage et viktig tiltak i familiens liv. En god barnehage er en viktig beskyttelsesfaktor for barns liv.

Grupper av barn og familier:

Svar: Barn i familier, der foreldre/verge/omsorgsperson, har store utfordringer i livet, som påvirker omsorgen og ivaretakelsen av barnet negativt, uavhengig av hvilken/hvilke årsaker som ligger bak,bør gis ekstra oppmerksomhet og ha tilgang på mer hjelp og støtte, innrettet mot det som er utfordringen.

Vi kan ikke være så redd for å stemple, at vi ikke tørr å si at noen har ekstra store utfordringer. Vi må forholde oss til realitetene. Hvis mor/far ikke har forutsetninger for å lykkes som omsorgsperson, er det medvirkning å sitte å se på at dette går galt, før vi så skal iverksette tiltak. Vi må i stedet bygge og forebygge!

Andre innspill:

Ekspertgruppen ønsker i tillegg innspill på om det er andre problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt.

Svar: Integreringsarbeidet må bli langt bedre!

Et eksempel: Hvordan er det mulig at vi bosetter en enslig forsørger med mange barn, der mor er analfabet, ikke snakker annet enn sitt morsmål, aldri har gått på skole og overhodet ikke har forståelse av det norske samfunnet, i boligområde som er belastet med rus, psykisk helse-problemer og mye kriminalitet?
Resultat: Alle barna er 10 år senere registrert med kriminalitet. Mor er utslitt av en endeløs strøm av kriser og problemer, og hun er i stor grad spilt av banen som omsorgsgiver.
Samfunnet bruker massivt med ressurser på å reparere på skader som barnas atferd medfører på dem selv og andre.

Slike familier trenger en guide/los på heltid!

Å investere ett årsverk i et slikt integreringstiltak pr familie, er småpenger målt opp mot de kostnader som følger med å reparere på barndom som har fått utvikle seg til utenforskap.

Vi må gi små barn et reelt vern mot omsorgsgivere som ikke evner å gi god nok omsorg!
Politi, barnevern, rettsapparat og andre aktører i justissektor bruker enorme ressurser på et veldig lavt antall personer, som debuterer tidlig med rus og kriminalitet og blir gjengangere med psykisk helse-, rus- og kriminalitetsutfordringer, samt får vansker i skole, arbeid og samliv.

Disse få personene er svært ofte alvorlig skadde barn.
De er ofre for omsorgsgiveres inkompetanse og manglende forståelse av barnets behov, og de er ofre for voksnes misbruk og andre krenkelser mot barnet, eller vitner til alvorlige krenkelser av andre familiemedlemmer.

Tillit og relasjon
Barnehagens evne til å komme i posisjon gjennom tillit og relasjon for å avdekke utfordringer i familier knyttet til fattigdom er avgjørende. Kompetanse knyttet til tidlig innsats må ut i alle barnehager og skoler. Det er viktig at personalet i barnehage og skole må ha kjennskap til hvilke tjenester man kan søke støtte for familien ut over barnehagens muligheter.