Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar: Se neste svar
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar: – Fritidsaktiviteter på ordinære arenaer. Det er jevnlige aktiviteter, sosialt inkluderende, fysisk aktivitet for bedre folkehelse.
– Fritidskort for å delta på kulturelle aktiviteter der jevnaldrende deltar. F eks kino, klatring, bowling, forestillinger osv. Fylles opp på kort som ikke er synlig og stigmatiserende.
– Lommepengekort – månedlige innskudd til barnet for å delta på arenaer der jevnaldrende deltar eller andre arenaer der jevnaldrende er – eks bursdager, mobilabbonement for å kunne være på sosiale arenaer, kjøpe lunsj i kantina på skolen, billetter til kino, kjøpe klær etc.
– Samhandlingsarenaer for å forebygge at fattigdom går i arv, med tidlig innsats for å satse på ungdom.
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar: Det bør være øremerkede ressurser som jobber med inkludering av barn i kommunen. I Hamar har vi en koordinator som jobber på systemnivå for å sikre gode tjenester for barn og unge, som er bindeleddet mellom tiltak, offentlige etater og familier gjennom knutepunktfunksjonen. I store kommuner er det umulig for førstelinja å holde oversikt over alle tiltak og de trenger ryddig og konkret oversikt over tiltakene. I Hamar drifter jeg en teamskanal som førstelinja er medlem av, der jeg har oversiktlige og intuitive dokumenter som førstelinja kan gå inn i for å finne relevante tiltak, samt at jeg publiserer nyheter fortløpende når det kommer nye tiltak.
I Hamar har vi også et fagråd mot barnefattigdom som er representert av de fleste enheter som jobber med barn, unge og familie, som gjør at vi kan samhandle på tvers på systemnivå og skape systemer med faglig tyngde. det gjør også at relasjonene mellom tjenestene bidrar til tverretatlig samarbeid i enkeltsaker til det beste for innbyggerne.
Alt av tjenester har vi fordi kommunen har en handlingsplan mot barnefattigdom.
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar: Tidlig innsats allerede i barnehagealder er viktig. Samtidig er det færre arenaer hvor barn kan delta i alder under 6 år og behovene for å delta på aktiviteter som fritidsaktivitet, kino etc er mindre . Derfor bør det satses på universelle tiltak fra 6-18 år.
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar: Siden enslige forsørgere og innvandrere er overrepresentert på fattigdomsstatistikken, bør disse målgruppene prioriteres.
Andre innspill:
Ekspertgruppen ønsker i tillegg innspill på om det er andre problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt.
Svar: Kultur i innvandrerfamilier er en utfordring for deltakelse på fritidsaktiviteter. Sosial kontroll er en av årsakene, forståelsen av viktigheten av deltakelse en annen, ressurser for å følge opp, mulighet for å kjøre de til trening, digital kompetanse da alt om aktiviteten foregår der. Det er krevende å følge opp barn på fritidsarenaer i dag. også for ressurssterke foreldre.
Jobb eller inntektssikring gjennom offentlige ytelser (som uføretrygd) for foreldrene er noe av det viktigste vi bør prioritere. Det er eneste mulighet for å redusere barnefattigdom.
Boligsituasjon er viktig. Vi må finne boliger som er egnet over tid så de slipper å flytte rundt. Vi må dra på hjemmebesøk for å se om det er gode forhold for å gjøre lekser, at det er god nok standard så barn vil ta med venner hjem etc.
Deltakelse i barnehage og SFO. Viktig for sosial utvikling og danne vennskap. Familier som ikke går på sosialhjelp finner det vanskelig å prioritere utgiften med barnehage og SFO. Redusert betaling er viktig, samt gratis SFO for 1. og 2. trinn, og mulig 3. trinn også. Innvandrere trenger kompetanse om hvor viktig arenaen er.
Spårk-arenaer for foreldre som ikke har rettigheter på norksopplæring. Eks språk-cafe gjennom frivilligheten.
Digital opplæring for foreldre, for samfunnsdeltakelse.
Møteplasser for ungdom, som ungdomsklubber. De må være moderne ogmed relevant utstyr som f eks gaming muligheter. Gjerne også med aktiviteter som slalom, klatrepark osv, der jevnaldrende deltar.
Ferietilbud, både for familier for å skape gode opplevelser sammen, og for barn og ungdom. Gratisplasser på fotballskoler, rideskoler, på Hunderfossen etc. Særskilt på sommeren, da det er forventet med opplevelser.
Lunsj på skolene, hvis de har et kort som kan fylles opp så det ikke er synlig.