Avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar:
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar:
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar:
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar:
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar:
Andre innspill:
Ekspertgruppen ønsker i tillegg innspill på om det er andre problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt.
Svar: En av våre hovedmålsettinger i Vestland Innvandrerråd er at alle barn og voksne i Norge skal ha like muligheter til å delta i det norske samfunnet uavhengig av kulturell, økonomisk og sosial bakgrunn. Slik er det dessverre ikke.
Mange barn i lavinntektsfamilier har ikke samme mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, bursdager, ferier, kinobesøk osv. som barn fra familier med bedre levekår. Dette skaper forskjeller, ulikheter og en opplevelse av utenforskap. Dette med familiefattigdom er svært skambelagt, og det kan være en enorm terskel å skulle søke hjelp.
For familier der norskkunnskapen/samfunnskunnskapen/IT-kompetansen er lav vil det være en enda større terskel å skulle oppsøke hjelp.
En annen viktig utfordring er å skaffe egenkapital til kjøp av bolig for familie med lavt inntekt. De fleste i målgruppen leie og har ikke mulighet til å spare til boligkjøp/eier egenbolig, noe som gjøre det vanskelig å ha formue som kan videreføres til barn eller barnebarn. Det å kunne «arve» noe av foreldrene eller besteforeldrene /slektninger bidra til forbedring av det økonomisk situasjon av mange. For mange innvandrere er dette muligheten ikke aktuell. Fattigdommen går i arver i stedet for «rikdom».
Forslag til tiltak:
– Det må bli en lavere terskel for å kunne søke om ordninger som gir fritak for f.eks medlemskontingent/spilleravgifter/billetter. Ofte kan søknadsprosessen være såpass kronglete og komplisert, eller man ender opp med og bli sendt hit og så dit, og da er det ofte lettere å la være å søke.
– Det må ut mye mer informasjon (og på ulike språk) om de ulike tiltakene som allerede finnes for forskjellige betalingsfritak, Aktivitetskort, lån av utstyr osv. slik at dette når de familier som trenger det. Ofte kan det være tilfeldigheter som gjør at familier med behov for dette får høre om de ulike tiltakene.
– Det må frigjøres flere plasser for de som bruker Aktivitetskortet. Ofte får de som søker, og oppgir at de har Aktivitetskort, beskjed om at disse plassene er fulle.
– Det må komme flere gratis aktiviteter på røde dager/skolens ferier slik at de som ikke reiser på ferie/hytta også har noe de kan drive med. Dette er svært viktig både for å hindre utenforskap etter feriene, men også for å unngå at de som ikke har noe å drive med henger i sentrum. Her er frivillige organisasjoner/idrettslag veldig viktige for å igangsette aktiviteter, men da må kommunen/fylket/andre stille med midler som kan dekke lønn, leie av lokaler, innkjøp av utstyr/mat etc.
-15% Egenandel /egenkapital for å kjøpe bolig er altfor strengt krav for de fleste i målgruppen. Det må komme tiltak som kan hjelpe flere innvandrer som ønsker å kjøpe egenbolig i stedet for leie, spesielt småbarns familie for å sikre trygt og bra oppvekst for barn.