Ikke avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar:
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar:
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar:
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar:
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar:
Andre innspill:
Ekspertgruppen ønsker i tillegg innspill på om det er andre problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt.
Svar: Skattelistene sier nok om inntjening til at vi vet hvor store lønnsforskjeller det er. Hvis du har over middels inntekt trenger man ikke barnetrygd osv det kan gis til de under middels inntekt.
Når man gir støtte – stønader gis det til de aller fattigste -f.eks bostøtte og rett til redusert pris i barnehage/SFO men den inntektsgrensen er for lav. Man må utvide hjelpen til familiene som er nest-fattigst. Det lave mellomskiktet får ikke hjelp.
Når det blir et økonomisk press på barnefamilier fører det til psykisk uhelse. Psykisk uhelse går også i arv. Det er ikke nok hjelp til livsmestring for alle. De voksne vet ikke hvordan de skal håndtere sine negative følelser og kommuniserer derfor negativt med barna som blir kontainere og som igjen rammes. Det må bli mer praktisk øvelse på god kommunikasjon i familier.
Det er en negativ holdning i NAV og deler av befolkningen at du er skyld i egen sykdom arbeidsledighet og fattigdom. Derfor skal du straffes med så små ytelser at du får lyst til å jobbe. Det vil si holdes i fartitigdom livet ut. Å få ytelser blir en 10 års kamp som tar ekstremt med tid og oppmerksomhet. Denne holdningen – arbeidslinjen- skaper skam mer smerte mer uhelse stressreaksjon også for barna. Ytelsene må være store nok til at man faktisk kan leve av det. Og det er arbeidsgivere som stiller for høye krav og ikke inkluderer mangfold og folk med oroblemer. Det må endres på. Folk vil gjerne bidra med sine begrensninger på sine premisser. Borgerlønn for de som ikke har vanlig lønn for syke- arbeidskedige- trygdede og studenter hadde spart oss for stigma – og masse penger angående kontroll/rettsaker/administrasjon osv. Hvis ikke folk klarer å disponere penger må det bli lettere å dele opp summene de får så de får det posjonsvis.
Hele grunntanken om at vaskehjelpen og assistenter de som sliter mest skal tjene minst er helt ille. Så skal de som har en morsom ansvarsfull jobb og kan jobbe lenge og få høyere pensjon – alle leder og direktører med masse goder tjene så ekstremt mye mer? Det er URETTFERDIG og lite barne vennlig. Det forplanter seg ulikhet og ulik byrde og fattigdom overføres – når man veiledes og hermer etter foreldre som sliter hvordan komme videre da? De som strever blir sett ned på av de rike som er de som får mest av godene og mener de fortjener det. Vi må snakke om det og gjøre noe med det.
Gjør noe med barnetrygden også for de som har ungdommer har store byrder og ennå vanskeligere å være fattig ung.
Gjør noe med yføretrygdbeløpet for nedre halvdel. Og øk svangerskapspenger fordi som blir gravide når de ikke jobber. Tulle ordning at direktøren håver inn som gravid og en ung sårbar får nesten ingen ting…. Snakk om ulik start for ungen….
Kutt i direktør lønninger og begynn og betal de som har strevsomme jobber – inkludert lik lønn for likt arbeid jf kvinne lønninger. Eller skulle vi tenkt lik lønn for alt arbeid og så gi bonus til de som gjør best jobb?
Ha et sted et ressurssenter på biblioteket i hver kommune to ganger per uke inkludert ettermiddag og kveld der familier kan få middag – hjelp med lekser-amming- råd om søvn- mat- psykisk helse for alle…..Ressurssenter uten stigma – Alle strever i perioder. Det blir for langt og for dyrt for kronglete å få hjelp på BUPA og Familievern og helsesøster. Mer hjelp ut til folket og alle må ha tilgang på coacher pedagoger – psykologer- sosionomer -kurs Hjelpen må være der folk er og fagfolk må jobbe noen ettermiddager og by på samtaler. Kombiner gjerne med frivillige som har tid og er ensomme kan være med og kanskje man kan få utvidede venne familier – Fattigdom skaper ensomhet.
Såkalte familiehus er ikke åpne nok og man må søke og man må avtale time på dagtid- de kunne også vært utvidet til å bli en ressurs for alle uten krav og journalføring osv.
Kjempe viktig jobb- lykke til….