Avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar: Det er liten tvil om sammenhengen mellom dårlig økonomi og dårligere psykiske helse. Foreldrenes økonomi påvirker både foreldrenes og barnas psykiske helse. I en tid med stadig høyere inflasjon, økte kostnader knyttet til bolig og helt grunnleggende varer og tjenester, mener Mental Helse Ungdom at de offentlige velferdsordningene ikke har økt i samme takt. Derfor mener Mental Helse Ungdom at velferdsordningene, særlig for familier i vedvarende lavinntekt må styrkes betydelig.
I prioriteringen mellom barns stress knyttet til lave inntekter og utenforskap over tid, må man skille på hensikten med tiltakene. Mental Helse Ungdom mener at det må være robuste tiltak som retter seg inn mot familiers pressede økonomi, som helt konkret innebærer å
• Øke barnebidraget
• Øke satsene for økonomisk nødhjelp for familier med barn under 18 år
• Innskrenke kravene til å likvidere verdier for å få utbetalt sosialhjelp, og helt utelukke slike krav for familier med barn under 18 år
• Øke kjennskapen og tilgjengeligheten for allerede eksisterende tiltak knyttet til økonomisk sosialhjelp, ved å drive aktivt informasjonsarbeid overfor denne gruppen
Når det gjelder barn i lavinttektsfamilier må tilgangen på barnehage, fritidsaktiviteter, og andre sosiale arenaer, vesentlig styrkes. Forskning viser at deltakelse i barnehage er en sterk faktor for mer likhet i helse og høyere samfunnsdeltakelse og vil føre til høyere andel som fullfører videregående opplæring og høyere utdanning.
• Fjerne all foreldrebetaling for barnehageplass for lavinntektsfamilier
• Fjerne all foreldrebetaling for skolefritidsordninger, aktivitetsskole, og lignende
• Styrke tiltak rundt idrett og frivilligheten som gjør barns deltakelse mulig, på tross av manglende deltakelse fra foreldre
• Styrke ordninger som Frifond Musikk som kan gi eldre barn og unge direkte støtte til utstyr som ikke er knyttet til organisert idrett og lignende.
• Styrke informasjonsarbeid knyttet til eksisterende støtteordninger
• Hvordan prioritere blant ulike universelle velferdstjenester?
Sørge for at universelle velferdstjenester som har dokumentert effekt for å utjevne sosiale- og helseforskjeller prioriteres. For å øke deltakelse i barnehage må kontantstøtten avvikles og midlende brukes på målrettede tiltak for å utjevne forskjeller.
• Hvilke behovsprøvde eller målrettede ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Det bør vurderes å innføre et tillegg for barnetrygden for lavinntektsfamilier.
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar: Det er liten tvil om sammenhengen mellom dårlig økonomi og dårligere psykiske helse. Foreldrenes økonomi påvirker både foreldrenes og barnas psykiske helse. I en tid med stadig høyere inflasjon, økte kostnader knyttet til bolig og helt grunnleggende varer og tjenester, mener Mental Helse Ungdom at de offentlige velferdsordningene ikke har økt i samme takt. Derfor mener Mental Helse Ungdom at velferdsordningene, særlig for familier i vedvarende lavinntekt må styrkes betydelig.
I prioriteringen mellom barns stress knyttet til lave inntekter og utenforskap over tid, må man skille på hensikten med tiltakene. Mental Helse Ungdom mener at det må være robuste tiltak som retter seg inn mot familiers pressede økonomi, som helt konkret innebærer å
• Øke barnebidraget
• Øke satsene for økonomisk nødhjelp for familier med barn under 18 år
• Innskrenke kravene til å likvidere verdier for å få utbetalt sosialhjelp, og helt utelukke slike krav for familier med barn under 18 år
• Øke kjennskapen og tilgjengeligheten for allerede eksisterende tiltak knyttet til økonomisk sosialhjelp, ved å drive aktivt informasjonsarbeid overfor denne gruppen
Når det gjelder barn i lavinttektsfamilier må tilgangen på barnehage, fritidsaktiviteter, og andre sosiale arenaer, vesentlig styrkes. Forskning viser at deltakelse i barnehage er en sterk faktor for mer likhet i helse og høyere samfunnsdeltakelse og vil føre til høyere andel som fullfører videregående opplæring og høyere utdanning.
• Fjerne all foreldrebetaling for barnehageplass for lavinntektsfamilier
• Fjerne all foreldrebetaling for skolefritidsordninger, aktivitetsskole, og lignende
• Styrke tiltak rundt idrett og frivilligheten som gjør barns deltakelse mulig, på tross av manglende deltakelse fra foreldre
• Styrke ordninger som Frifond Musikk som kan gi eldre barn og unge direkte støtte til utstyr som ikke er knyttet til organisert idrett og lignende.
• Styrke informasjonsarbeid knyttet til eksisterende støtteordninger
• Hvordan prioritere blant ulike universelle velferdstjenester?
Sørge for at universelle velferdstjenester som har dokumentert effekt for å utjevne sosiale- og helseforskjeller prioriteres. For å øke deltakelse i barnehage må kontantstøtten avvikles og midlende brukes på målrettede tiltak for å utjevne forskjeller.
• Hvilke behovsprøvde eller målrettede ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Det bør vurderes å innføre et tillegg for barnetrygden for lavinntektsfamilier.
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar: Det må gjøres nødvendige endringer for å hindre uønsket variasjon mellom kommuner. Det kan innebære å endre kommunestruktur, herunder kommunesammenslåing eller interkommunale samarbeid, eller flytte oppgaver fra kommunene til fylke/stat.
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar: Tiltakene som faktisk blir gjennomført er de som har størst effekt. Tiltak som treffer den yngste gruppen barn, som barnehageplass for alle, vil helt klart ha best effekt på helse- og sosiale forskjeller i et livsløpsperspektiv.
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar: Ressursinnsatsen bør, i større grad enn i dag, målrettes mot barn av enslige forsørgere, fra familier med innvandrerbakgrunn og lavinntektsfamilier der én eller begge foreldrene har en fysisk og/eller psykososial funksjonsnedsettelse.
Andre innspill:
Ekspertgruppen ønsker i tillegg innspill på om det er andre problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt.
Svar: I utformingen av tiltak som retter seg mot barn i lavinntektsfamilier må det legges særlig vekt på forebygging av utenforskap, psykiske helseplager og lidelser.
Barn og unge som vokser opp i lavinntektsfamilier utviser ofte stor grad av selvregulerende atferd, på den måten at de unngår å spørre om å delta på aktiviteter som de tror foreldrene ikke har råd til. Når det mangler informasjon om støtteordninger til denne gruppen, mister disse barna muligheten til å delta i slike aktiviteter. Derfor må det jobbes mer målrettet med informasjon om tiltak som har til hensikt å øke deltakelse, som støtteordninger, gratisplasser og lignende. Samtidig må det jobbes med å redusere skam og stigma knyttet til vedvarende lavinntekt.