Avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar: Aleneforeldreforeningen mener at barnetrygd er den enkleste måten å styrke barnefamiliers økonomi på. Vi mener at om dagens ordning med barnetrygden som en universell ordning skal bestå, bør tillegget til aleneforeldre økes betraktelig, og at særfradraget gjeninnføres. Årlig regulering av barnetrygden er essensielt for at ytelsen ikke skal tape verdi.
Tall fra SIFO og SSB kan vise til at økning i barnetrygden for barn under 6 år har hatt en effekt hos familier med lavinntekt. Dette bør være argument nok til at barnetrygden bør økes også for barn over 6 år. Selv SIFO og SSB mener at per i dag, med innført gratis kjernetid for alle i SFO/AKS og barnehage er det familiene med eldre barn som har størst vansker med å kunne tilby barna/ungdommene et verdig liv med lik deltagelse i samfunnet som andre.
Alternativt mener vi at det bør ses på muligheter for å differensiere barnetrygden, enten ved å skattlegge denne eller via behovsprøving. Det at barnetrygden er en universell ordning bidrar per i dag til økt økonomisk forskjell. De som ikke har behov for barnetrygden sparer denne til barna når de blir voksne, ofte til egenkapital til kjøp av første bolig. Mamma- og pappabanken, i tillegg til ubenyttet barnetrygd i 18 år, skaper en ubalanse i boligmarkedet og gjør det enda vanskeligere for andre som ikke har denne muligheten å kunne komme inn på boligmarkedet. Den største faren ved å behovsprøve barnetrygden, slik vi ser det, er at hele barnetrygdordningen ved en senere anledning kan stå i fare for å bli en salderingspost på fremtidig statsbudsjett.
Å leve på minstesatser for trygd er nedverdigende og psykisk belastende, spesielt når disse satsene ligger under fattigdomsgrensen, i tillegg til at pengene faktisk ikke strekker til. Vi ønsker at fokuset på arbeidslinja skal legges på de som faktisk er i stand til å stå i jobb, at det ikke lenger skal være mulig å bli straffet for å være for syk til å jobbe enten full- eller deltid. For foreldre som er utenfor arbeidslivet basert på sykdom, må kunne få økonomisk støtte til å kunne tilby sine barn en verdig barndom.
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar: – Tilgang på gratis eller sterkt subsidierte fritidsaktiviteter
– Full barnehagedekning – fjerne kontantstøtten for å sikre integrering og nettverksbygging
– Billig/gratis barnehage og sfo/aks
– Foreldrestøttende arbeid – styrke psykiske helsetjenester for barn og foreldre, et barnevern og familievernkontor med et reelt mandat til å kunne bistå og hjelpe barn og foreldre.
– Tilgang og hjelp til en trygg bolig – bostøtte/startlån
– Barnetrygd
– Sosialstønad
– Avlastningstilbud i kommunen (som Rødhette i Oslo) for aleneforeldre –
– Styrker arbeidslinja ved å bidra til at eks.vis de som jobber turnus kan jobbe i helger/kvelder
– Foreldre og barn bygger nettverk
Aleneforeldre får mulighet til å hente seg inn og kunne utøve bedre foreldreskap.
Vi mener at det viktigste, både på nasjonalt og kommunalt plan, er å ivareta hele familien så sømløst som mulig. Det må være mulig å se bort fra silotenkning fra etat til etat.
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar: Vi mener at det viktigste, både på nasjonalt og kommunalt plan, er å ivareta hele familien så sømløst som mulig. Det må være mulig å se bort fra silotenkning fra etat til etat.
Det bør også sees på rammevilkårene til frivilligheten og hvordan frivilligheten bidrar for å gi foreldre og barn tilbud som fører til sosial og økonomisk inkludering.
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar: For oss er det helt selvsagt at behovet for gode tiltak er viktig i hele oppveksten, de må bare tilrettelegges etter hvilken situasjon foreldrene befinner seg i, samt alder på barna. Samtidig er vi enige i at tidlig innsats er viktig i forhold til barn og unge. Det er et udiskutabelt regnestykke at det å komme inn tidlig i familier med utfordringer, uavhengig av om disse er av økonomiske, helsemessige – psykisk eller fysisk, rus, omsorgssvikt eller annet, er særs samfunnsøkonomisk. Opplever man utenforskap, både sosialt og økonomisk som barn, er sjansene stor for at dette vedvarer resten av livet. Dette kan føre til kriminalitet, liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet, dårlig psykisk helse og et videre liv i fattigdom og utenforskap.
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar: Enslige forsørgere er ofte den gruppen som faller mellom to stoler i systemet. Mange oppleves for ressurssterke til å få hjelp via offentlige tjenester som barnevern og Nav. Det å håndtere alle utgifter det medføre å ha barn alene og å kunne tilby barna en oppvekst med trygge rammer økonomisk , er svært utfordrende for mange i dagens samfunn. Vi tror at antallet barn som vil vokse opp i utenforskap har økt dramatisk siden siste godkjente statistikk.
Med tanke på hvordan den økonomiske situasjonen i Norge fremstår i dag, i denne såkalte dyrtiden vi lever i, ser vi at det MÅ settes inn både langsiktige og hurtigtiltak for å sikre foreldres og barns levekår.
Andre innspill:
Ekspertgruppen ønsker i tillegg innspill på om det er andre problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt.
Svar: