Avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar: • Prioritering av kontantytelser versus tjenester?
(Svar)
o For barnefamilier hvor en eller begge foreldrene lever på varige lave helserelaterte ytelser med små utsikter til å heve sin inntekt gjennom arbeid, vil først og fremst kontantytelser knyttet til ytelsene de er på eller andre supplerende stønader være av stor betydning (sosialstønad, bostøtte, grunnstønad, osv).
o Samtidig vil tilgang på rimeligere/gratis velferdstjenester, som barnehage, SFO, subsidiering av barnas fritidsaktiviteter, lån/rimelig tilgang på sportsutstyr osv. være av betydning.
o Det samme gjelder helse, velferds- og omsorgstjenester foreldrene er avhengig av. F.eks. er egenandeler på kommunale helse- og omsorgstjenester og BPA en utfordring for personer/hushold med lav inntekt.
• Prioritering blant ulike universelle velferdstjenester?
(Svar)
Vi vil spesielt peke at disse ordningen fortsatt må være universelle og ikke økonomiske behovsprøvd:
o Egenandels- og frikortsordningen for helsetjenester.
o Barnetrygden (på det nivået den er på nå).
o En egen skjermingsordning for kommunale egenandeler (eksisterer ikke i dag).
o Grunnstønadsordningen, som må styrkes.
• Hvilke behovsprøvde eller målrettede ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
(Svar)
o Det må satses mye mer på bostøtte.
FFO viser til at Kommunal og distriktsdepartementet har til behandling ekspertgruppens rapport Bostøtten – opprydning og forankring. FFO tar i vårt innspill i høringen om Rapporten sterkt til orde for at bostøtteordningen bør utvides og bli et mer generøst boligsosialt virkemiddel.
Bostøtten har ikke holdt tritt med prisutviklingen i boligmarkedet, særlig ikke i de store byene der boligprisene og husleiene har økt mest. Omfanget av bostøtten er redusert de siste ti årene. Færre får støtte, og de som får, får mindre. En del av dette skyldes den sterke nedgangen i andelen uføretrygdede som mottar bostøtte. Kun 11 prosent fikk bostøtte i 2022, mot 19 prosent i 2011. Det er særlig bekymringsfullt at det også gjelder for uføretrygdede i lavinntektsgruppen.
Samtidig viser tall fra SSB (oktober 2022) at uføres inntektsutvikling siden 2012 har gått i negativ retning, og at flere uføretrygdede faller under lavinntekts- eller fattigdomsgrensen. SSB fant at denne utviklingen for mange har sammenheng med høy boutgiftsbelastning, og at færre uføre mottar bostøtte. Vi er i denne sammenheng bekymret for uføre med barn som ikke mottar eller kun har lav bostøtte, risikerer å bli fattige.
o Det må satses mer på startlån slik at flere familier kan eie egen bolig.
Startlånsordningen er isolert sett det viktigste boligsosiale virkemiddelet for at vanskeligstilte, blant annet personer med funksjonsnedsettelse med langvarige boligfinansieringsproblem, kan eie egen bolig. For uføre uten formue og med lave inntekter er tilgang på startlån den eneste reelle muligheten for å kunne kjøpe en bolig.
Uføres inntektsnivå kan isolert sett kvalifisere til startlån, men når de kommer over inntektsgrensen i bostøtteordningen er det ikke mulig å få både lån og bostøtte. Disse ordningene må derfor samordnes bedre.
o Det må satses på barnetillegget i uføre- og AAP-ordningen.
En analyse fra NAV i Arbeid og velferd 3/2022 viser at innføringen av maksgrensen i 2016 førte til en betydelig reduksjon i barnetillegget for uføre. Etter budsjettforhandlinger mellom SV, Ap og Sp høsten 2021 ble regelendringen i 2016 reversert, og fra juli 2022 ble taket opphevet. I sitt alternative budsjett for 2023 foreslo Høyre å gjeninnføre 95-prosentregelen, men hadde ikke flertall for dette. Det er likevel viktig at myndighetene fortsatt er tydelige på at barnetillegg slik ordningen er nå – er en viktig velferdsmessig prioritering for uføre familiers evne til å forsørge barna sine.
I budsjettforliket mellom regjeringen og SV ble det lagt inn noe ekstra til barnetillegget i AAP-ordningen. Det ble vedtatt å øke det til 35 kroner dagen fra 1. februar 2023. Dette tillegget bør styrkes ytterligere.
o Det må satses mer på sosialstønad.
Uføretrygdede blir ofte referert til i beskrivelse av hvem som nå stiller seg i matkøene til frivillige og ideelle organisasjoner (jfr. blant annet rapporten Veldedighet i Velferdsstaten, Fafo-rapport 09, 2023). Det er derfor nærliggende å mene at flere uføre heller bør søke supplerende sosialstønad enn å måtte være avhengig av ideell veldedighet for å få mat på bordet.
Det er derfor viktig at Navs mulighet til å bruke sosialfaglig skjønn i favør uføre i behandling av søknad om sosialstønad. Nav-kontoret har både rett og plikt til å foreta skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak, og kravet om individuell vurdering omfatter også vilkårsetting, jfr. § 18 i Rundskriv til Lov om sosiale tjenester. Likeledes gir sosialtjenesteloven jfr. § 19, kommunen mulighet til i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 18 ikke er tilstede, å yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.
Det må følges opp hvorvidt det nå blir enklere for flere familier med lavinntekt hvor forsørgerne er uføretrygdet, å få supplerende sosialstønad. Spesielt vil vi knytte dette til den nye veilederen sosialtjenesten og kommunene har fått. Veilederen tydeliggjør hvordan behandlingen av søknader om sosialhjelp bedre kan møte den enkelte brukers behov.
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar: o Barnehage, skole og fritid
o Helse- og omsorg (knyttet til foreldrene i gruppen vi representerer).
o Assistanseordninger som BPA til foreldrene.
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar:
o Det er behov for en mye mer helhetlig politikk og forvaltning, som blant annet innebærer samarbeid mellom NAV, helse – og omsorg, kommunen m.fl.
Kommunens boligsosiale ansvar og virkemidler, som mulighet til å gi startlån, regulere kommunale husleier, bistand og veiledning til å søke statlig bostøtte, gi tilpasningstilskudd om foreldrene trenger boligtilpasning på grunn av funksjonsnedsettelsen og/eller gi annen bistand knyttet til bosituasjonen, må ses i sammenheng med økonomisk evne til å følge opp barna.
o Et samfunn for alle – Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020–2030 tar for seg mye knyttet til ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå. Strategien gjelder også for foreldre med funksjonsnedsettelse og deres barn.
o Det samme gjør FN-konvensjonen for rettighetene til menneske med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar:
Så lenge foreldrene er i en lavinntektssituasjon – er det viktig å legge til rette for deres evne til å ivareta barna økonomisk. Foreldre har forsørgeransvar for barna sine til barna er ferdige med videregående skole jfr. barneloven. Det betyr at foreldrene har plikt til å hjelpe økonomisk selv etter barna er 18 år, så lenge de fortsatt går på skole. Det må derfor satses gode tiltak inn mot foreldre med vedvarende lavinntekt helt fram til dette førsørgeransvaret opphører, og det gjelder da også de tiltakene vi har pekt på knyttet til foreldre som er uføretrygdet og foreldre med funksjonsnedsettelser.
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar: Ressursinnsatsen bør målrettes mot familier med lavinntekt, uavhengig av gruppe.
FFO har løftet fram grupper vi representerer, men samtidig vil vi ikke sette vanskeligstilte grupper opp mot hverandre.
Samtidig, om det er nærmiljø, bydeler eller fysiske områder hvor en ser av det er opphoping av familier med lavinntekt bør det også kunne settes inn ressurser i området. F.eks. utbedre/bygge opp mer og bedre fellesskapstilbud som bibliotek, fritidsarenaer- og gratis fritidsaktiviteter, universelt utformet uteområder m.m.
Generelle innspill:
Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.
Svar: Grupper og familier FFO representerer som er utsatt for å leve i lavinntekt og fattigdom
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) representerer grupper som ligger lavt på SIFOs økonomiske trygghetsindeks. Personer med nedsatt funksjonsevne er oftere enn andre avhengige av overføringer fra folketrygden som inntektskilde, og 29 % av personer med nedsatt funksjonsevne har ytelser fra folketrygden som hovedinntektskilde.
Personer som lever på minsteytelser er utsatt, og personer som er uføretrygdet henger etter i den generelle inntektsutviklingen i samfunnet. En undersøkelse fra SSB (oktober 2022) viser at flere uføretrygdede faller under lavinntektsgrensen, eller fattigdomsgrensen. Barn i familier med foreldre med funksjonsnedsettelse som er avhengig av uføretrygd – er derfor utsatt for å leve i fattigdom. Sintefs rapport Dyrtid under oppseiling II viser at blant de som har høyere løpende utgifter til mat, strøm og drivstoff pga sykdom eller funksjonshemming i husholdet – inkludert 100 prosent uføre, er mest usatt økonomisk.
Tall fra NAV viser at i 2021 var 70 269 av totalt 365 131 uføretrygdede registrert med barn under 18 år. Av disse mottok 27 745 uføre det behovsprøvde barnetillegget. Dette kan gi indikasjon på omfanget av hvor mange barnefamilier som har en vanskelig inntektssituasjon i denne gruppen. I tillegg kommer barn av foreldre som lever i lengre perioder kun på inntekt fra en lav AAP-ytelse. Felles for mange i denne foreldregruppen er at kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelser gjør det vanskelig å delta i arbeid og bedre familiens levekår gjennom økt arbeidsinntekt.