Avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar: – Grunnstøtte må være høyere, blir feil når «alle» trenger ytterligere ressurser.
– Tror det ville vært mer hensiktsmessig å gitt gavekort på ting barna trenger, som utstyr og mat for noen, fremfor penger. Eller at de får oppfølging på hvordan pengene prioriteres om man stadig har for lite.
– Barnetrygd bør behovsprøves og økes i takt med prisstigning
– Viktig å tilby voksne på trygd relevant aktivitet som tar utgangspunkt i den enkeltes ressurser (se forbi hinder)
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar: – All offentlig skole MÅ være gratis på alle plan (mat, kveldsaktiviteter, skoleaktiviteter) Ulovlig med egenandeler.
– Opprettholde økonomisk inkludering og minimal administrasjon fra frivilligheten ( som støtte til treningsavgift, turneringer, klær osv)
– Tilby det samme omfanget for kunst og kultur, ikke bare idrett.
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar: – Barna/familiene bør ha 1 ressursperson som koordinerer behovene og kjenner familiene som har mer enn 2 tjenester inne samtidig, og som både kan veilede iht bruk av ressurser men og for å sikre at hver familie får det de har krav på.
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar: – Barn og unge fra 9 – 18 år er mest sårbart, men at grunnlaget for å unngå barnefattigdom/bryte den sosiale arven bør gjøres FØR barna blir født.
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar: Nei. Lik inntekt kan gi svært ulik opplevelse av fattigdom. Barn i «grønne levekårsområder» kan oppleve seg som fattig og utenfor, fordi barna de sammenligner seg med har så mye mer. På samme måte kan barn som defineres i lavinntektsfamilier i «røde levekårssoner» ikke definere seg som fattige sammenlignet med naboene i samme sone.
Generelle innspill:
Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.
Svar: – Tilgang på gratis aktiviteter/deltakelse sammen med «alle andre» . ¨
– Prioritet for betalt arbeid for ungdom og unge voksne
– Ingen egenandeler på aktiviteter i regi av skole/barnehage