Avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar: 1: Vi synes det er mest at de får hjelp til tjenester eller penger vi vet går til det det er ment til- som for eksempel til å betale for cup, klær eller instrument eller andre ting som gjør at barna kan delta med andre barn.
2:Skole, helse og tannhelsetjenester er det aller viktigste.
BUA bør bli overalt.
Vi har også et rabattkort som gjør det billigere for ungdom å være med på kulturaktiviteter. også veldig bra.
3: Ordninger som gjør at barn og ungdom får være det sammen med venner er kjempeviktig! I vår kommune har blant annet aktivitetskort så de som trenger det slipper å betale for ting som ellers koster penger. Det er skikkelig bra.
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar: Kommunen kan gi støtte og veiledning til lag og foreninger, jobbe mot frivilligheten sik at frivilligheten får gode ordninger for inkludering.
Kommunen kan gi penger til klubber øremerka de familiene som trenger støtte får det til å kjøpe utstyr, dekke treningsavgift og få støtte så de kan bli med på reiser/konkurranser andre steder.
Det å få hjelp til å bo trygt og bra er også veldig viktig
NAV med tilbudene som aktivitetskort og andre tiltak som gjør at barna kan delta med andre, som vi har skrevet over også.
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar: Dette er vanskelig for oss ungdom å både vite nok om og mene noe om.
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar: Det er viktigst i perioden mellom 6 og 18 år. Det er da vi gjør ting sammen med andre og er mindre hjemme.
I slutten av barneskolen begynner vi å legge merke til vennene våre og skjønne at ikke alle kan være med. vi ser det både på klær og at de sier nei til å bli med på ting som koster penger.
Aktivitetstiltak- det å bli med i organisert fritid fra tidlig i barneskolealder. De må få hjelp til å bli med og få økonomisk hjelp for deltakelse. Barna i fattige familier har ofte dårligere helse og er mindre aktive enn andre barn.
også viktig å kunne gjøre aktiviteter som fex. å kjøre ski eller bli med på bowling- det koster penger.
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar: i vår kommune tenker vi at innsatsen bør målrettes mot spesifikke grupper, som familier med innvadrerbakgrunn og fattige familier. I vår kommune er det fine områder uansett hvor vi bor. Og det er blanda boligområder.
Generelle innspill:
Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.
Svar: Takk for at vi blir spurt om å si hva vi mener.
vi har jobbet med saken i et møte. Det var veldig fint.
Vi svarer på alle spørsmålene under og har en tilleggsting her:
Vi vil si litt om klær- i vår alder, ungdomsskolealder, er det med klær viktig. Vi mener det må jobbes med holdninger om dette så ikke folk blir mobba for å skille seg ut- samtidig mener vi at fattige familier bør få litt penger til å ha nok og gode klær sånn at fattige barn ikke skiller seg for mye ut fra de andre. Det må ikke være dyre merkeklær, men klær med god kvalitet. Klær påvirker førsteinntrykk og definere identiteten din på en måte.