Avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar:
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar:
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar:
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar:
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar:
Generelle innspill:
Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.
Svar: Innspill til ekspertgruppen om barn i fattige familier
Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.
Sosial ulikhet er et problem som er gjennomgripende i hele vårt samfunn. Helse, livskvalitet og død følger sosial status som en trapp gjennom hele samfunnet. Mennesker med færre livssjanser og dårlige levekår opplever mer sykdom og for tidlig død. Spesielt urettferdig er det når de yngste blant oss får ulike muligheter til god helse og livskvalitet. For å løfte flere ut av fattigdom og redusere sosial ulikhet er det behov for en sterk og koordinert tverrsektoriell innsats med vekt på tidlig innsats og universelle tiltak.
Nasjonalforeningen for folkehelsen mener det er lite hensiktsmessig å rangere hvilke tiltak som er viktigst for barn i fattige familier. Det offentlige møter barn og deres familier i ulike situasjoner gjennom livsløpet, helt fra svangerskap og helsestasjonsoppfølging til utgangen av videregående skole. Det viktigste er ikke det enkelte tilbudet, men summen av dem. For å bekjempe fattigdom trengs det først og fremst mekanismer som får flere inn i arbeid og stønader som er høye nok til at familiene har råd til det de trenger for å leve verdige liv. Vi vil i dette innspillet legge vekt på noen områder vi mener bør forsterkes.
Barnetrygd
Universelle løsninger kombinert med tjenester og tiltak målrettet for de som trenger det mest er det som sikrer velferd for alle. Barnetrygd er et eksempel på en god universell ordning som sørger for at også de som ligger på grensen til fattigdom, og som dermed ikke inkluderes i statistikken, løftes. De siste årene har barnetrygden økt og nye tall fra SSB viser at barnetrygd virker. Økningen har først og fremst vært for barn under 6 år. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener barnetrygden bør økes for alle barn under 18 år, og at ordningen må være universell.
Barnas bosituasjon og nærmiljø
Et område vi mener er spesielt viktig for ekspertgruppen å fokusere på er barn og unges bosituasjon. Barn og unge som vokser opp i fattige familier er høy i områder der det er opphopning av levekårsutfordringer. Mange leier, bor trangt og opplever negative miljøfaktorer slik som luftforurensning og støy. Hyppig flytting og skoleskifte gjør at barn og deres familier stadig må etablere seg på nytt. Vi mener bostøtteordningen bør reflektere reelle husleiekostnader, og (det) kommunale boliger bør ha tidsubestemte husleieavtaler. I områder med høy trangboddhet har nærmiljøets utforming stor betydning som møteplass. Kommunene må være aktive områdeutviklere og prioritere utsatte områder med et mål om å forbedre miljøet for de som allerede bor der, fremfor økonomisk verdiøkning.
Deltakelse i fritidsaktiviteter
Å delta i felles fritidsaktiviteter er viktig for fellesskap, identitet og mestring, og gir barn og unge ferdigheter og erfaringer som har betydning senere i livet. Fritidserklæringen har som mål at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre barn. Dobbelt så mange av de som vokser opp i ressurssterke familier deltar i ungdomsidretten, sammenlignet med de som vokser opp med færre ressurser hjemme. De sosiale ulikhetene starter allerede i barneidretten. Økt profesjonalisering, økende kostnader og krav om foreldreinvolvering er forhold som kan bidra til mer ekskluderende fritidsaktiviteter, men den største barrieren for å delta er økonomi. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener det må satses enda mer på å få med alle barn og unge som ønsker å delta på fritidsaktiviteter.
Sunt, gratis skolemåltid og fysisk aktivitet i skolen
Barn og unge tilbringer om lag halvparten av sin våkne hverdag på skolen, og skolen er derfor en av våre viktigste arenaer for å redusere sosial ulikhet. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener det haster med å sikre at alle elever får et gratis, sunt skolemåltid i løpet av skolehverdagen. Det må være nasjonale føringer for tilbudet, som at tilbudet skal baseres på kostrådene, men med rom for lokale løsninger. Innført på rett måte vil en ordning med skolemåltid bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller og det vil sikre at alle barn og unge får minst et sunt måltid i løpet av dagen.
Nasjonalforeningen for folkehelsen mener også det er behov for innføring av daglig fysisk aktivitet i skolen. Både kosthold og fysisk aktivitet følger den sosioøkonomiske trappen. Når vi også vet at det er sosiale skjevheter i hvem som deltar i organiserte fritidsaktiviteter er det er viktig med tiltak som sikrer alle barn nødvendig bevegelse i løpet av dagen for å ivareta helse og motorisk utvikling og forebygge sykdom.