Avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar:
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar:
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar:
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar:
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar:
Generelle innspill:
Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.
Svar: Redd Barna – region Nord
Innspill til Ekspertutvalget; barn i fattige familier.
Andelen barn som lever i fattigdom øker også her nord og det siste halvåret har flere av oss måtte se både en og to ganger på prisene i matbutikken.
I en undersøkelse Redd Barna gjennomførte i august 2022, sier nesten av halvparten av norske barnefamilier at de er bekymret for de økte kostnadene. 1 av 3 sier de må redusere vesentlig i familiens matinnkjøp og dette til tross for at mat er det siste de kutter. Effekten av de høye prisene på mat, strøm og drivstoff, sammen med økte renter, er ikke jevnt fordelt, og lavinntektshusholdninger og barnefamilier generelt, er hardest rammet. Sifo melder at 50% av husholdningene har en usikker økonomi, og at 8% opplever matfattigdom Lavinntektsgrupper er spesielt utsatt, men på alle inntektsgrupper så er barnefamilier mest utsatt
Vi vil løfte to saker som begge er relatert til behovet for å styrke barnefamiliers økonomi:
1. Barnetrygden må styrkes
SSB viser til at økningen i barnetrygd for barn under 6 år har hatt en positiv virkning. Fattigdomstallene går ned blant de yngste barna mens den fortsetter å øke blant skolebarn. I dag reduseres barnetrygden med en tredjedel – eller 7500 kr. i året – når barnet fyller seks år.
Barn blir ikke billigere med årene, det synes både på kles-, mat og aktivitetsbudsjettet. Barnetrygden må økes for barn over seks år, så summen tilsvarer den for barn under seks. Barnetrygden må prisjusteres for hvert budsjettår. Og Finnmarkstillegget som ble fjernet i 2014 må gjeninnføres.
2. Nivået på trygdeytelser og sosialhjelpssatser for barnefamilier må økes.
I rapporten «Ivaretakelse av barns rettigheter i forvaltningen av økonomiske stønadsordninger», skrevet av Wiersholm vises det til at nivået på stønadssatser er så lave at retten til tilfredsstillende levekår, i tråd med barnekonvensjonens artikkel 27, utfordres.
Eks. en aleneforsørger som mottar minstesatsen på AAP med barnetillegg, og barnetrygd, vil falle under grensen for lavinntekt. Når minstesatsene medfører at familien havner under fattigdomsgrensen kan det spørres om avveiningen mellom arbeidslinja og det å sikre tilstrekkelig levestandard for barnefamilier – går for langt i å favorisere arbeidslinja.
Et annet eksempel, en barnefamilie på fire personer, hvorav to er barn på henholdsvis 4 år og 11 år, ville mottatt 18 800 kroner i måneden i sosialhjelp, jfr. veiledende satser. Av SIFO sitt referansebudsjett fremkommer det at en tilsvarende familie ville hatt en forventet månedlig utgift på 31 745 kroner. Det er et stort gap mellom hva som NAV utbetaler og hva som er beregner utgifter for familien.
Redd Barna mener at det må utredes om nivået på stønadssatser (både statlige og kommunale satser) er forsvarlig sett opp mot barns rettigheter. En slik utredning bør også se på innretningen av stønader som barnefamilier mottar. Bør det for eksempel i større grad bør legges opp til skjønn i forvaltningen av ytelsene ved Folketrygden?
Avslutningsvis, vil vi nevne viktigheten av økt barneperspektiv i NAV. NAVs avgjørelser har innvirkning på barns velferd, og det er derfor viktig at NAV har et tydelig barneperspektiv: det betyr at barns livssituasjon og hvordan den blir påvirket av beslutningen som tas bør utredes, vurderes og vektlegges. Og det bør fremgå i vedtak hvordan barns beste er vurdert, og på hvilken måte det er lagt til rette for at barnet har fått utrykket sin mening. Dette er i tråd med Sivilombudets uttalelser etter at både Helsetilsynet og Riksrevisjonen (2011 og 2014) kritiserte NAVs manglende barneperspektiv.
Videre, barns rettigheter må tydeliggjøres i folketrygdens formålsparagraf, slik den er i sosialtjenesteloven. Det er behov for rutiner og arbeidsverktøyene ved NAV-kontorene som sikrer at barns behov er vurdert og ivaretatt, og ansatte må ha økt barnefaglig kompetanse.
Redd Barna region Nord vil også nevne at det er viktig å ha tiltak og tilbud utenfor sentrum. I Nord er avstandene større og mindre kollektivtilbud som gjør at tilbudene må tilpasses.
Vi anbefaler avslutningsvis at ekspert utvalget involverer barn og unge, enten gjennom samtaler med barne- og ungdomsorganisasjoner eller med barne- og ungdomsråd