Avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar: For å sikre at Norge skal følge FNs barnekonvensjon, har vi utarbeidet egne lover i Norges lover på dette. Mener dette er fra 1997. En av paragrafene sier at vi skal bruke ressurser på barns utdanning og oppvekst, på en slik måte at det samsvarer med den generelle finansielle situasjonen (ikke ordrett) Sammenlignet med en del andre land det er naturlig å se på, bruker vi mye mindre på barn og skole mtp BNP.
Amerikanerne har noe tilsvarende som heter: No child left behind-act.
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar: En større støtte og bruk av Røde Kors sine aktiviteter; Ferie for alle og barnas røde kors (BARK)
Ofte handler det om feilprioriteringer. Ikke gi ut 1000kr øremerket mat. Gi gavekort på 1000kr på Rema tusen.
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar: Ikke gi mer ansvar til Skolen! Det blir aldri gitt tilstrekkelig med tid og penger.
For å sikre kvalitet bør dette styres på fylkesnivå eller høyere.
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar: Stort fra start til tenårene
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar: Nei. Jeg tror alle grupper nå vil kjenne på konsekvensene av økte priser og reduserte jobbmuligheter
Generelle innspill:
Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.
Svar: Før pandemien var det 50% av de som sto utenfor arbeidslivet, som hadde det vi kan definere som lave skrive- og leseferdigheter. Diagnosen dysleksi er arvelig, med mellom 20% og 50% sikkerhet avhengig av gener og oppvekst. Jeg ser i mitt yrke som lærer i offentlig skole, og rådgiver for dysleksi Trondheim; familier med mange dyslektikere som ikke greier å komme seg ut av yrker med lite eller ingen utdannelse og at inntektene i disse familiene er der etter. Det også ofte negative holdninger til skole og utdannelse, ofte grunnet store nederlag og frustrasjon på den fronten.