Avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar: Vi fikk for en tid tilbake en endring i uføreytelsen som fører til at mennesker som bosettes som flyktninger ikke får innvilget uføretrygd men kan søke supplerende stønad til uføre flyktninger. Supplerende stønad er etter min mening en ytelse som gjør det meget vanskelig for folk og skulle aldri vært innført på den måten den er gjort. Denne ytelsen fører til at du som ufør aldri vil kunne komme deg ut av fattigdommen og f.eks komme deg inn på boligmarkedet eller noen gang få noe mer inntekt enn minsteytelse. Dette er ofte mennesker som har omsorgen for barn slik at dette igjen fører til barnefattigdom.
Så har vi flyktninger som vi i lokalt NAV avklarer til å ikke kunne komme i ordinært arbeid på grunn av alder, utdanning, arbeidserfaring, språk, men som ikke fyller vilkårene for uføretrygd eller supplerende stønad da det ikke foreligger medisinsk dokumentasjon på varig nedsatt inntektsevne. Her skulle vi hatt en velferdsordning som har gitt disse menneskene en varig ytelse slik at de har sluppet å motta økonomisk stønad frem til de er 67 år.
Redusere antall ytelser eller sørge for at de blir samlet til et færre antall utbetalinger pr. mnd. Vi har mange ulike ytelser som flere av dem vi følger opp mottar samtidig, men med ulike utbetalingsdatoer. Dette er utfordrende da det kommer utbetalinger flere ganger pr. mnd, men kanskje ingen av dem er stor nok til å f.eks betale husleie. Dette er krevende når man har en presset økonomi.
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar: Hjelpe så mange som mulig over i arbeid og utdanning. Hvis ikke det er mulig og arbeidsevnen er avklart bør de få en varig ytelse som ivaretar livsoppholdet og gir muligheter til å helst kjøpe en trygg og god bolig.
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar:
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar:
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar:
Generelle innspill:
Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.
Svar: Vi har snakket om en enkel digital løsning for kartlegging av barneperspektivet. Når Statsforvalteren gjennomfører tilsyn på barneperspektivet blir det ofte avvik på dokumentasjon. Har NAV veiledere spurt om og kartlagt barn sine behov godt nok? Dette gjøres ofte gjennom behandling av søknader om økonomisk stønad, men vi ønsker å se «bredere» på dette. Økonomiske utfordringer og barnefattigdom gjelder flere enn de som søker økonomisk stønad. Kunne det vært laget enkle digitale spørreundersøkelser/kartlegginger som foreldre kunne svart på når de er i kontakt med NAV på andre områder? F.eks i søknad om dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger med mer. Kunne vi hatt en funksjon i våre fagprogram som enkelt har sendt disse spm. til foreldre som er i kontakt med oss?