Camilla Løver, NAV Horten

Avkrysset

Ulike typer politikk:

Svar: Hvordan prioritere mellom kontantytelser og tjenester?

Opplevelsen hos saksbehandlere er at det er høyt press på saksbehandling og da må ytelser prioriteres. Vi opplever tidvis å ikke ha kapasitet til å gi den veiledning familien faktisk trenger for å komme ut av den vanskelige økonomiske situasjonen.

Lovverket er strengt i forhold til å vurdere å gi tjenester istedenfor kontantytelser på økonomisk sosialhjelp. Det er lite handlingsrom til å kunne gi tjenester uten at bruker selv ønsker seg det. I de sakene bruker da ikke har forutsetninger for å lykkes med egen økonomi, kan det medføre at pengene brukes til andre formål.

Frivillig forvaltning bør vurderes mer aktivt brukt.

Hvordan prioritere blant ulike universelle velferdstjenester?

Vi mener at da det kommer til barn skal det gis universelle velferdstjenester. Her er det lite handlingsrom for behovsprøving av videre behov for tjenester. Her burde det vært større handlingsrom og flere muligheter i kommunene.

Bør lavinntektsfamilier få frikort på helsetjenester før dagens rammer?

Bør tannhelsetjenester bli en del av det offentlige helsetilbudet og ikke medføre kostnader utover egenandel på frikort for den enkelte. I dag betaler kommunene enorme summer til tannhelseutfordringer, som kunne vært forebygget om bruker hadde fått hjelp tidligere. Vi ser at mange velger å ikke gå til tannlegen grunnet kostnader, dette gjelder spesielt denne målgruppen.

Gratis prevensjonsmidler for å redusere uønskede graviditeter.

Prioritering av sektorområder:

På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?

Tilbud om barnehage, SFO og skole i nærområdet.

Barnevernstjeneste i kommunen.

Helsesykepleier og helsestasjon tilbud i alle kommuner.

Tilbud og et godt sted å bo.

Tilbud om fastlege til alle innbyggere.

Tilbud om tannlege til barn.

Ytelser fra NAV.

Tilbud om offentlig bibliotek.

Likere rammer i de ulike kommunene for å unngå unødvendig flytting.

Prioritering av sektorområder:

Svar: På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?

Tilbud om barnehage, SFO og skole i nærområdet.

Barnevernstjeneste i kommunen.

Helsesykepleier og helsestasjon tilbud i alle kommuner.

Tilbud og et godt sted å bo.

Tilbud om fastlege til alle innbyggere.

Tilbud om tannlege til barn.

Ytelser fra NAV.

Tilbud om offentlig bibliotek.

Likere rammer i de ulike kommunene for å unngå unødvendig flytting.

Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå

Svar: -Ja, det bør sikres et mer helhetlig og tilgjengelig tilbud til barna og lavinntektsfamilier. Med et tydelig definert grensesnitt mellom de ulike tjenestene. Kan barns tjenester organiseres på en annen måte? Bør kommunene organisere arbeidet annerledes for å sikre arbeidet med barn på en bedre måte?

Rett politikk til rett tid

Svar: Det er viktig at vi begynner arbeidet så tidlig som mulig. Oppfølging under svangerskap, veiledning etter fødsel og tett oppfølging i barnehage. Det er her vi har størst mulighet til å få til godt forebyggingsarbeid. Vi må også være tett på ved endring i familiers situasjon og forebygge tidlig de utfordringene som kan forekomme som følge av endringene.

Foreldre bør få god oppfølging og råd og veiledning i foreldrerollen. Dette kan forebygge utfordringer for familien og for det enkelte barnet.

Sikre at familienes rettigheter og muligheter er tilgjengelig for dem. De som er ressurssvake kan miste muligheter eller rettigheter som følge av at de ikke kjenner til handlingsrommet.

Grupper av barn og familier:

Svar: Vi vurderer dette hensiktsmessig å styrke arbeidet inn mot de overnevnte målgruppene.

Generelle innspill:

Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.

Svar: For å styrke oppvekstsvilkårene til barn som vokser opp i fattige familier på kort sikt og forebygge at fattigdom går i arv på lengre sikt tenker vi at:

det er viktig at alle barn får mulighet til å delta i aktiviteter, uavhengig av familien økonomiske situasjon.

Kommunen må sikre det boligsosiale arbeidet og se til at barn bor i akseptable boliger.

Godt tverrfaglig samarbeid mellom kommunens ulike hjelpeinstanser der de er involvert.

Gi god økonomisk veiledning til de familiene som har behov for det. Sikre forutsigbar økonomi og oversikt over inntekt og utgifter.

Se på kostnaden på BHG og SFO. De barnefamiliene som ikke har økonomisk sosialhjelp, må betale for plassene.

Enklere søknadsprosesser på muligheter og tjenester som er tiltenkt lavinntektsfamiliene.

Sikre tilstrekkelige satser på ulike ytelser i takt med kostnadene i samfunnet. Sikre at grunnlaget for sats er godt begrunnet.

Lov om sosiale tjenester og sosialbidrag blir i dag en tjeneste til familier som det egentlig ikke er tenkt til. Enslige forsørgere med barn over gitte aldersgrenser for overgangsstønad, arbeidere i lavinntektsyrker osv. Bør det være en annen mulighet enn sosialhjelp for denne målgruppen?

Det er mange som mottar økonomisk sosialhjelp over mange år, til tross for at det er tenkt som en midlertidig ytelse. Bør det være en annen ramme for de som har mottatt sosialhjelp over en lenger periode, men som ikke stiller til vilkår på andre ytelser?

Styrke inkludering i arbeidslivet og skape arbeidsplasser for alle målgrupper.