Ekspertgruppen om barn i fattige familier

Cathrine GH Gundersen, Lillestrøm kommune

Avkrysset

Ulike typer politikk:

Svar: 1. Ulike typer politikk:
• prioritering av kontantytelser versus tjenester,
• prioritering blant ulike universelle velferdstjenester, og hvilke behovsprøvde eller målrettede ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg

Forskning viser at barnehage er ett av tiltakene som hjelper mot barnefattigdom i Norge. Barn fra utsatte familier som går i barnehagen, har bedre språkutvikling og mindre atferdsvansker sammenlignet med barn som ikke går i barnehagen. Tjenester som barnehage bør derfor prioriteres foran kontantytelser. Forskning viser også en klar sammenheng mellom barns utvikling og barnehager av høy kvalitet. Bør vurdere tiltak for å styrke barnehager i levekårsutsatte områder, økt pedagogtetthet, språkpedagoger, spesialpedagoger og migrasjonspedagoger.

Et annet, konkret tiltak er å bruke barnehagen i større grad som en sosial og inkluderende arena – for eksempel familiegrupper, middagsgrupper, feire barnas bursdager, lekegrupper. For mange familier er det av ulike grunner lite aktuelt å invitere andre hjem, for eksempel pga. trangboddhet eller økonomi.

Å forsøke å få høyere deltakelse i skolefritidsordningen er også et godt, universelt tiltak. Det kan bidra til inkludering og aktivitet for barn i lavinntektsfamilier. Lillestrøm kommune har erfaring med høy deltakelse i de laveste årstrinnene, men dalende på 3. og 4. trinn. Ordning med gratis kjernetid i SFO er nå innført på 1. trinn og utvidet til 2. trinn fra høsten 2023. Dette er kull som allerede har en høy deltakelse i SFO. Det hadde dermed kunne vært et mer treffsikkert tiltak for å nå familier med svak økonomi, ved å innføre gratis kjernetid på de høyeste årstrinnene (3. og 4. trinn).

Kunnskapsoppsummerende punkter om psykisk helse hos barn og unge og fattigdom:
Forskning viser at økonomiske i stor grad korrelerer med psykiske helsevansker, levekår og livskvalitet, og overføres ofte fra generasjon til generasjon.

Barn av foreldre med aller lavest inntekt har tre til fire ganger så høy sannsynlighet for å bli diagnostisert med psykiske lidelser( FHI 2021). Resultatene fra studien viser følgende når vi sammenlikner den rikeste og den fattigste prosenten av barna, ut fra foreldrenes inntekt:

Psykiske lidelser var høyest blant gutter fra det laveste inntektsnivået. I denne gruppen var 15,4 % diagnostisert med psykiske lidelser. Disse guttene hadde mer enn fire ganger så høy andel diagnostisert med psykiske lidelser sammenliknet med guttene fra husholdningene med den høyest inntekten

Den laveste forekomsten av psykiske lidelser finner vi blant jenter med de rikeste foreldrene. I denne gruppen var 2,8 % diagnostisert med psykiske lidelser. I den andre enden av skalaen hadde jenter med foreldre med lavest inntekt en forekomst på 11,4 %

For mange fører tap av arbeid til økonomiske vansker. Økonomiske belastninger – særlig uhåndterlig gjeld – kan lede til psykiske vansker og omvendt (Brown mfl., 2005; Stone & Maury, 2006). Ifølge Meltzer og medarbeidere (2013) er manglende kontroll over egen gjeld en sterk risikofaktor hva angår vanlige psykiske lidelser. De vanligste psykiske utslagene er angst og depresjon. Generelt sett er sannsynligheten for at mennesker med gjeldsproblemer vil lide av depresjon to til tre ganger høyere enn for andre (Jenkins mfl., 2009)

Psykiske helseplager, lungekreft og muskel og skjelett, forekommer oftere i sosioøkonomiske svake miljøer. ( Strategi for folkehelse, Oslo kommune) Vi vet også mye om sammenheng mellom helse, levekår g utdanning. For eksempel har personer med grunnskole har tre ganger høyere forekomst for Kols enn de med universitetsutdanning. ( FHI 2021)

Prioritering av sektorområder:

Svar: Å bekjempe barnefattigdom er komplekst, da vi må se helheten i barns utfordringer fra de er i mors liv, gjennom småbarnsperioden, i barnehagen og i skolen. Det er viktig med tiltak som kan forbedre barnets økonomiske situasjon, men viktigst er tiltak som gir fattige barn mulighet til å delta på lik linje med alle andre barn. Universelle tiltak for alle barn er gode tiltak fordi det ikke segregerer barn fra hverandre og stempler noen som fattige. Å sikre alle barn lik tilgang til utdanning, fra barnehage til videregående skole er derfor det aller viktigste tiltaket.

Ut over dette er tilbud rettet til både barn og familier som eksempelvis lavterskel helsehjelp og kulturtilbud viktig. Ordninger som kan styrke foreldrenes økonomiske situasjon som utdanning og arbeid og som samtidig styrker deres sosiale og kulturelle posisjon kan hjelpe barn til å komme ut av fattigdom.

En vesentlig faktor slik vi ser det er at familien følges opp på flere områder samtidig, og at de som følger opp familien, koordinerer sin innsats.

Særlig fokus på de minste barna:
Undersøkelser viser at de minste barna som vokser opp i familier med risikofaktorer som beskrevet ovenfor i mindre grad fanges opp enn større barn, og at konsekvenser av disse erfaringer ofte preger dem livet ut, og også varer i generasjoner.

Med sine helseøkonomiske modeller viste nobelprisvinneren i økonomi, James Heckman (2006), at jo tidligere man setter inn innsats, jo større er gevinsten for barnet, familien og samfunnsøkonomisk.

Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå

Svar:

Rett politikk til rett tid

Svar: Det er forsket mye på betydningen av tidlig innsats, og tiltak rettet mot de yngste vil gi effekt langt inn i voksenlivet.

Samspillet med barnet begynner allerede mens det ligger i magen. For å få en trygg tilknytning til foreldrene trenger barnet mye omsorg og utviklingsstøtte den første tiden. Ifølge forskning er barnets hjerne mest formbar frem til 3- årsalderen og de første tusen dagene i et barns liv har derfor en betydelig innvirkning på barnets fremtid. Barn som i disse første leveårene opplever kjærlighet og omsorg og blir tilstrekkelig stimulert og støttet i sin utvikling, lærer lettere, utvikler større grad av empati og har også lettere for å takle livets vanskelige sider – også som voksne.

God svangerskapsomsorg, helsestasjonstilbud og ikke minst kvalitativt gode barnehager kan ha betydelig effekt. Barnehage kan både virke utviklingsfremmende og kompenserende for manglende foreldreferdigheter. Videre kan tilbud om ulike foreldrestøttende tiltak ha betydning for barnets tidlige utvikling samtidig som det kan bidra til å forebygge samspillsproblematikk når barnet blir større. Mange av foreldreveiledningsprogrammer som brukes i Norge, har blitt evaluert og kan vise til positive resultater når det gjelder å gjøre foreldrene tryggere i foreldrerollen. (Imidlertid er det få som kan vise til om bruken av dem fører til positive utfall for barna).

Barn med innvandrerbakgrunn utgjør over halvparten av de som vokser opp i relativ fattigdom. Dette er en alvorlig utfordring. Et barn skal ikke ha større sannsynlighet for å vokse opp i fattigdom på grunn av foreldrenes nasjonalitet. Å kunne språket går igjen som en av de viktigste barrierene for inkludering og deltakelse. Å gå i barnehage er bra for barns språklige og sosiale utvikling, og tiltak som fremmer å få barn med minoritetsbakgrunn til å gå i barnehage er viktig. For å forberede førskolebarn språklig og sosialt på skolestart kan språkpedagoger i barnehage være effektive tiltak.
Barnehagene melder også om at de bruker mye mer tid enn tidligere på foreldreveiledning. Migrasjonspedagoger og foreldreveiledningsprogrammer i barnehagen på ettermiddag med barnevakt kan være gode tiltak.

“Hvilke tiltak virker best når” er et komplisert spørsmål, men det vi vet er at å fullføre skolegang korrelerer med velferd og livskvalitet. Kvalitativt gode skoler som fanger og følger opp elevene er den enkeltfaktoren med størst betydning for barnas videre liv og det er derfor behov for god kapasitet i hele utdanningskjeden fra barnehage til skole.

Det vi også vet har effekt er kvaliteten i relasjonene mellom mennesker, enten det er voksne/barn eller hjelper/hjelpemottaker. Voksne som er til stede og bryr seg, har blant annet vist seg som ett av tiltakene som har best effekt i kampen mot mobbing. Videre har det å påvirke eget liv og medvirke til hvilke tiltak som settes inn stor betydning.

Det må sikres helhetlige og koordinerte tjenester som inkluderer økonomisk bistand og veiledning, bolig, samt familiehelsetjenester, slik at foreldre og barn opplever at de får effektiv hjelp som nytter, og at det ikke en kamp med/mellom ulike tjenester
• Tenke helhetlig og på tvers om wicked problems/ sammensatte samfunnsproblem
• Organisering av ressurser på tvers – sikre tverrfaglige og tverrsektorielle team
• Felles virksomhetsmål/ planlegging
Dette kan statlige myndigheter initiere og legge til rette for, både med henblikk på styringsforventinger, økonomi og lovverk.

Grupper av barn og familier:

Svar: Ressursinnsatsen bør i større grad målrettes mot spesifikke områder. Dette gjelder også innenfor oppvekst, der man i større grad bør målrette innsatsen mot områder med stor andel av innvandrere og/eller lavinntekt. Med målrettet innsats mot spesifikke områder kan vi sikre alle barn lik tilgang til utdanning, fra barnehage til videregående skole samtidig som barna/elevene opplever inkludering.

Et eksempel er Tønsberg kommune, som har gjennomført et prøveprosjekt i 2021 i tre barnehager. Prosjektet gikk ut på å øke bemanningen i hver av de tre barnehagene med 100% assistentstilling og 100% pedagogstilling. Barnehagene ble valgt ut fra områder med størst levekårsutfordringer. En slik satsning på områder med store levekårsutfordringer vil sette barnehagene bedre i stand til å fange opp og følge opp barn som er i risiko.

Når det gjelder slike satsninger i barnehager, bør kommunene sikres mulighet til å forplikte også private barnehager til å bli med. I dag kan dette løses gjennom avtalen/frivillighet med de private barnehagene, men de står fritt til å la være å delta. De får kommunalt tilskudd basert på kommunens regnskap, og er ikke forpliktet til å bruke ekstra midler på det kommunen velger å satse på.

Generelle innspill:

Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.

Svar: