Ekspertgruppen om barn i fattige familier

Elin Westby Herikstad, Frelsesarmeen

Avkrysset

Ulike typer politikk:

Svar: Frelsesarmeen ser at det er viktig med en god balanse og samspill mellom kontantytelser og tjenester. Dette for å sikre et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Det er viktig at kontantytelser følger kostnadsutviklingen i samfunnet, for å sikre økonomisk trygghet og aktiv deltakelse i samfunnet for både barn, ungdom og familier. I dag finnes det en lang rekke ulike ytelser og det kan være komplisert for mange å finne ut av sine rettigheter og muligheter i velferdsordningene. Det bør vurderes om det er mulig å forenkle systemet og se på sammenhengen mellom de ulike kontantytelsene.

Gode barnehagetilbud, skolefritidsordninger og utdanning er tjenester som kommer alle til gode. Gratis skolemat og betalingsfritak for mat i barnehage. og god oppfølging av skolearbeid er tiltak som kan være med å utjevne forskjeller i levekår hos barn og unge. Vi mener at disse må styrkes gjennom målrettede tiltak til målgruppen.

Barnetrygden er den enkeltytelsen som har størst betydning for å redusere antall barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt. Et virksomt tiltak vil være å sørge for at barnetrygden ikke reduseres fra barn fyller seks år, men forblir lik helt frem til fylte 18 år. Samtidig sørge for at barnetrygden vokser i takt med økte kostnader i samfunnet, slik man gjør med blant annet lønn (prisjusteres). Prisjusteringen må skje hvert år. SSB sine nyeste tall for antall barn i lavinntekt, forklares i stor grad av barnetrygden for de minste barna har økt.

Prioritering av sektorområder:

Svar: Trygg base og bolig

Barna trenger først og fremst gode og trygge omsorgspersoner og et trygt sted å bo. Bolig er en forutsetning for å kunne være trygge og gode omsorgspersoner og for å bidra til en trygg oppvekst for barna sine. Det å ikke bo trygt, stabilt og sunt skaper utfordringer.

Lavinntektsfamilier er ofte på desperat boligjakt – mange opplever å gå på visning etter visning, og å bli nedprioritert til fordel for andre med mer stabil inntekt/livssituasjon. Resultatet er at svært mange lavinntektsfamilier ender opp med å bo i de dårligste leilighetene i markedet. Mange finansieres via Nav-garanti, hvor alt som trengs er å levere leiekontrakten til Nav. Vi erfarer at familienes bosituasjon ofte ikke blir tatt med i oppfølging fra Nav, og at det er et stort behov for å legge større vekt på å koordinere tjenester som familiene trenger for å kunne oppnå god livskvalitet. Vi ser useriøse utleiere som leier ut svært dårlige leiligheter, ofte med sikkerhetsmangler, og med en uverdig standard som er totalt uakseptabel for de fleste av oss. Det er ingen instanser som fører kontroll for å avdekke disse uverdige leilighetene. Leieboerforeningen, Norsk Eiendom, Nedenfra Ideelt AS og Pådriv har kommet med forslag om å sette en ny standard for leiemarkedet med «Boligmerket» – noe Frelsesarmeen mener er et godt initiativ og et mulig steg i riktig retning for å synliggjøre kvaliteter i utleieobjekter ovenfor leietakere, samtidig som at utleiere får hjelp til å påse at utleieobjekter ivaretar nødvendige sikkerhets- og kvalitetskrav. https://www.paadriv.no/nyhet/vil-sette-en-ny-standard-for-leiemarkedet-med-boligmerket

Frelsesarmeen kommer med en boligmelding i april 2023. Her vil dette utdypes og flere konkrete forslag fremmes. Denne rapporten kan vi ettersende så fort den er klar.

Tidlig innsats

Innsats tidlig i livet Frelsesarmeen er i tett kontakt med familier i mange av våre tiltak og aktiviteter. I forhold til tidlig innsats henter vi erfaringer og innspill, først og fremst på bakgrunn av vår drift av barnehager, Home-start arbeid og barnevernsarbeid. Et bærende element i tidlig innsats og forebyggende arbeid er å gi foreldrene hjelp før de kommer til kort. Det kan være arbeid rette mot foreldre før barnet blir født, det første året, i barnehage og skole, ja gjennom hele oppveksten. Vi ønsker å trekke frem to eksempler på tidlig innsats, som vi ser har gode positive effekter rettet mot levekårsutsatte familier.

Eksempel 1:
Teisentoppen barnehage ligger i Alna bydel. En bydel med høy andel barn som lever i fattigdom. I barnehagen har vi en 3 årig prosjektstilling som familiekonsulent, i tillegg til øvrig bemanning. Bakgrunnen for dette er at vi møter mange familier med ulike sårbarheter og utfordringer i vår barnehage. Det er mange barn med spesialpedagogiske vedtak, familier med lite nettverk, familier hvor foreldrene er uten arbeid, familier som har dårlige boforhold, og andre levekårsutfordringer. Vi er opptatt av å se hele familien, ikke bare barnet og jobber derfor kontinuerlig med å ha god dialog, veilede og hjelpe i de utfordringene familiene står i. Det faste personalet i barnehagen har evne og vilje, men begrenset kapasitet til denne omfattende oppgaven. Vi vet at for at barnet skal ha det best mulig i barnehagen, er et godt samarbeid med foreldrene avgjørende.

Foreldrekonsulentens oppgave er:

Støtte og ressurs for hele barnehagen med hovedfokus på familiene. Gi hjelp og støtte utfra sin kompetanse, evt henvise foreldrene videre til rett instans i hjelpeapparatet og evt. relevante tilbud i Frelsesarmeen.

Hjemmebesøk hos alle nye familier som har sitt første barn i barnehage. Bygge tillitt og trygghet/avklare behov før barnehagestart.

Tilgjengelig for samtaler og støtte med foreldre utfra deres behov; utfordringer i foreldrerollen, bolig, byråkrati, nettverk, henvist/informert om aktuelle instanser i bydel og Frelsesarmeen (Håp i bagasjen, Familiebosatt, Slumstasjonen, Sammen på Grønland, ICDP-kurs i Alna bydel med mer)

Refleksjonsgruppe for foreldre med utfordringer i foreldrerollen som tema

Veiledning/utdeling av aktivitetskort til 25 familier

Gjenbruk; Lager med klær til barn som trenger det og ulltøy til barn som trenger det

Deltar og bidrar på ukesmøter med ledelsen, personalmøter, plandager, ped.ledermøter, observerer på avdelingene, veiledningsgrupper for personalet.

Via kommunikasjonskanalen Family informerer om ulike kurs, (foreldreveiledning, PC-kurs og norskkurs), aktiviteter, (teater, lesestunder på biblioteket) tilbud til barn og familier, som skjer i bydelens og Frelsesarmeens regi.

Eksempel 2:
Home-start Familiekontakten (HSF) er et gratis familiestøtteprogram. Tilbudet retter seg mot familier som har minst ett barn under skolealder, og som selv ønsker støtte grunnet utfordringer i hverdagen.
Målsetningen er å fjerne, redusere eller forhindre stress. Det kan hende de ikke har familie i nærheten, og trenger noen ekstra støttespillere eller avlastning. Andre har behov for å få besøk i hjemmet, noen å snakke med, eller få råd og veiledning i forhold til oppdragelsen av barn. Noen kan ha et kronisk sykt barn eller barn med nedsatt funksjonsevne. Hjelpen gis av frivillige medarbeidere – familiekontakter. De arbeider målrettet med å fremheve de positive ressursene hos foreldrene, gir tilbakemeldinger og trygger dem i forelderrollen.

Disse to tiltakene er konkrete eksempler som vi mener har god forebyggende effekt og som kan bedre levekårene for familien og forebygge at fattigdom går i arv. Familiekonsulent i alle barnehager i levekårsutsatte områder vil være et nært og konkret tilbud til barnefamilier som trenger støtte tidlig. Familiekonsulenten vil ha en viktig rolle i tidlig innsats rundt familier med behov for sammensatte tjenester. Home-start er et konsept vi mener alle kommuner bør ha som et tilbud til barnefamilier.

Barn med spesielle behov
Det har vært en jevn økning i antall barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, de siste årene. På tross av dette, ser vi at tidlig innsats overfor barnehagebarn, ofte er for sen og for dårlig. Barn med særlige behov får ikke alltid hjelpen de har krav på. De får ikke alltid antall timer som de har vedtak på, timer blir slått sammen med andre barns timer, noe som fungerer dårlig. I tillegg kan støtteressursene som blir satt inn være ufaglærte. Mange barnehager må ansette ufaglærte i pedagogstillinger, spesielt i Oslo-området. Store deler av det spesialpedagogiske arbeidet blir overlatt til barnehagens personale. Dette tar ressurser fra det allmennpedagogiske arbeidet, og personalet må strekke seg over evne for å dekke begge deler. Nordahl-utvalgets rapport om barn og unge med behov for særskilt kartlegging (2018) viste tydelig at det er behov for flere spesialpedagoger som skal jobbe direkte med barna. Det må bevilges flere ressurser til tidlig innsats slik at dette kan muliggjøres. Det trengs øremerkede midler til kommunene for å ansette nok spesialpedagoger til å dekke barnas behov for oppfølging. Barn som har mange vedtakstimer, bør være dobbelttellende på samme måte som barn under tre år teller som to (dette gir mindre barnegrupper og økt bemanning).

Tidlig innsats (forts.)

Innsats tidlig når det oppstår en krise. Denne formen for tidlig innsats må være på plass for familier, barn og ungdom. Kriser og akutte behov kan ramme oss alle og i ulike faser i oppveksten. Da er det helt avgjørende at hjelpen finnes og at det er kort ventetid på øyeblikkelig hjelp og behandling. Det kan handle om psykisk helsevern, barnevern, vold og kriminalitet med mer. Disse tjenestene må ha nok ressurser, kapasitet og kompetanse til å komme tidlig inn når krisen oppstår.

Overgangen mellom barnevern og voksenlivet Dette er en av de mest avgjørende overgangene som må sikres på en god måte. Når barn som har vært under omsorg eller oppfølging fra barnevernet, blir 18 år er det i dag mulighet for videre oppfølging. Vi ser at mange av våre ungdommer trenger mer oppfølging enn det som tilbys. Det gjelder oppfølging i bolig, oppfølging i utdanning, arbeid og i det sosiale liv. Vi ser at det ikke er lett å stå helt på egne bein når en er 18 år og spesielt hvis du har behov for flere hjelpeinstanser og koordinerte tjenester. Vi mener at dette tilbudet må styrkes og gjøres mer kraftfullt og dynamisk.

Barn og fritid
Artikkel 31 i barnekonvensjonen gir barn rett til lek og hvile. Fritidserklæringen har forpliktet partene til å jobbe for at barn og ungdom skal få delta på minst en organisert fritidsaktivitet. Frelsesarmeen er medlem av styringsgruppen for NDFU (Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge) Her har vi blant annet jobbet fram verktøyet ALLEMED (allemed.no). Under punktet barn og fritid støtter vi innspillene som er sendt inn av Norges idrettsforbund og Redd Barna (som også er med i NDFU). I tillegg legger vi ved link til erfaringsrapport fra Frelsesarmeens prosjekt Inn i aktivitet som er finansiert av bufdir. Hovedfunnene her er viktigheten av foreldreinvolering og familieperspektivet i arbeidet med å få barn og unge aktive med på fritidsarenaen, samt at barns deltakelse er en viktig arena for god integrering for hele familien. https://s3.eu-west-1.amazonaws.com/frelsesarmeen/Erfaringsrapport_inn-i-aktivitet-2021.pdf

Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå

Svar: Innlåsningseffekter
Det siste året har kostnadsnivået i Norge økt betraktelig. Mange familier opplever dette som svært vanskelig. Frelsesarmeen har opplevd en markant økning i antall familier som oppsøker våre matutdelinger. På oppdrag fra Frelsesarmeen har FAFO undersøkt matutdelingene våre. https://fafo.no/images/pub/2023/20845.pdf. Rapporten inneholder mye kunnskap om barnefamilier som lever i fattigdom. Over halvparten av husstandene i våre matkøer er barnefamilier. De fleste har barn i førskole- grunnskolealder. I dybdeintervjuene beskrives flere levekårsutfordringer som bidrar til en fastlåst situasjon:

“Både ansatte og gjester vi har intervjuet beskriver forhold som kan medføre innlåsing i en vanskelig situasjon. Forhold som gjør at det er vanskelig å komme seg videre i livet og oppnå et bedre grunnlag for selvforsørgelse. Det er særlig fire forhold vi ser går igjen: boligsituasjon, gjeldsbelastning, stønadsnivå og status på arbeidsmarkedet (-) Ut over dette er det mange av informantene vi har snakket med som har komplekse utfordringer og behov for hjelp på flere områder. Skal de klare å mestre livet bedre er det behov for helhetlig oppfølging. For denne gruppen utgjør også et fragmentert hjelpeapparat en innlåsingsmekanisme. (s. 45, FAFO-rapport “Veldedighet i velferdsstaten” 2023)

NAV som sikkerhetsnett
Rapporten inneholder også beskrivelser av informantenes erfaringer med NAV. Både når det gjelder folketrygdens ordninger og sosiale tjenester. Innspillene er ærlige tilbakemeldinger til NAV som sikkerhetsnettet i Velferdsstaten vår.

«Terskelen for å få hjelp av NAV oppleves som høy for mange. NAV kritiseres for å være et system hvor rommet for skjønn er begrenset, hvor det er strenge kriterier og krav til dokumentasjon. NAV kritiseres også for de ansattes tilnærming til brukerne, for rutiner, informasjonsformidling og tilgjengelighet.» (Veldedighet i Velferdsstaten 2023)

«… Disse beskrivelsene, sammen med oversikten over fattigdomsrisikoen i ulike stønadsgrupper og ferske undersøkelser om hvordan mange strever nå i dyrtiden, tilsier at det er behov for å vurdere nivået på ytelsene i velferdsstaten. Er de tilstrekkelig til at husholdningene har mulighet til å opprettholde en forsvarlig levestandard for seg selv og sine barn? Og er velferdsstaten fleksibel nok til å sikre at ytelsesnivået øker i takt med kostnadsnivået?» (Veldedighet i Velferdsstaten 2023)

Stønadsnivå og familieperspektiv i vurderingene
En av de største utfordringene i fattige familier er at de har for lite penger å leve av. Dette tærer på hele familien og svekker opplevelsen av trygghet og mulighet for sosial mobilitet. En stabil og bærekraftig jobb, er det den sikreste veien ut av fattigdom, men mange foreldre har en lang vei å gå for å komme varig inn på arbeidsmarkedet. Vi mener derfor at satsene for ulike trygdeytelser må økes til et anstendig nivå og indeksreguleres årlig. Vi mener at utfordringen er størst når det gjelder sosialhjelpen. Her er det både utfordringer på systemnivå og i den enkelte sosialhjelpssak. Hvis vi lykkes her, vil det ha stor betydning mange barn. Det må sees på innholdet i livsoppholdsberegningene for sosiale tjenester i NAV.

NAV har ansvaret for å iverksette lovens intensjon og politiske vedtak. Slik situasjonen er i dag, kan det se ut til at det er et sprik mellom intensjon og praksis. Dette gjelder blant annet barns rettigheter og barneperspektivet i familiens sosialhjelpssak. Det må legges til rette for og forventes at barnas særlige behov må vurderes og ivaretas i alle faser av saksbehandlingen når tjenestetilbudet berører dem. Både foreldrenes vei til selvhjulpenhet (arbeidslinja) og barnas oppvekstsvilkår og sosiale liv, må tas med i vurdering og utmåling av sosialhjelp. Barn har egne rettigheter og kan ikke under noen omstendigheter behandles som et vedheng eller et tall i familiens sosialhjelpssak. Vi ønsker langsiktige reformer og en ny retning som bygger på en holdning om at familier ønsker å være selvhjulpne. Og som i større grad sikrer familiene en trygg base og mer penger å leve for.

I «Nasjonale mål og hovedprioriteringer for de sosiale tjenestene i NAV i 2022», gis der tydelige føringer om viktigheten av barneperspektivet. Dette samme gjøres i “Ny veileder om økonomisk stønad etter sosialtjenestelover” fra 16.12.2022, men vi er dessverre svært usikre på om nasjonale føringer og veiledende råd er nok. Vi ber ekspertutvalget om å se nærmere på lovverk og rundskriv og hvordan barns rettigheter kan presiseres og forankres ytterligere. Det bør vurderes om det skal gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer? Per dag er det store variasjoner mellom kommuner, bydeler og internt mellom ulike saksbehandlere. Disse variasjonene kan ikke alene forklares med nødvendige faglige skjønnsvurderinger eller nødvendige lokale tilpasninger.

Eksempler:
Staten gir veiledende satser for livsopphold i sosiale tjenester i NAV. Variasjonene er store i kommunene. Et eksempel på dette er den praksisen som var gjeldene fram til høsten 2022, hvor noen kommuner inntektsberegnet barnetrygden og andre kommuner holdt den utenfor. Sosialtjenesteloven § 18 tredje ledd om vurdering av stønad til familier, ble endret med virkning fra 1. september 2022. Kommunene skal fra 1. september vurdere søknader om økonomisk stønad uten å ta hensyn til barnetrygd. Kommunene har derfor ikke lenge mulighet til å gjøre forskjell her. Dette mener vi er et godt eksempel på at lokal selvbestemmelse og dermed variasjoner, bidrar til urimelige forskjeller blant barnefamilier. Løsningen blir å presisere i lovverket.

Eksempel:
Et annet eksempel er at Regjeringen har undertegnet Fritidserklæringen for barn. Der stadfestes artikkel 31 i barnekonvensjonen og konkretiseres til at alle barn skal få delta på minst en fritidsaktivitet uavhengig av familiens sosioøkonomiske situasjon. Når denne skal realiseres i kommunene der barna bor og skal delta, har ikke staten, ved departementene eller KS myndighet til å pålegge kommunene dette. Det er ikke et lovkrav i dag at alle kommuner skal ha tilgjengelige og treffende ordninger for å dekke kostnader til fritidsaktiviteter for barn i familier som har behov for dette. I samsvar med føringene nevnt ovenfor kan ikke staten gjennom en handlingsplan forplikte kommunene til å ha slike ordninger. Det blir kun anbefalinger og det er opp til hver enkelt kommune om dette skal gjelde barna i deres kommune. Det er her vi mener at eksemplene med intensjonsavtaler, veiledende føringer og anbefalinger ikke er tilstrekkelig for at barn skal få oppfylt sine rettigheter. Vi har stor forståelse for at ting må gjennomføres på ulike måter ut fra lokale hensyn, men selve retten til, må ikke utebli på grunn av lokale variasjoner. Rettighetene må gjelde i alle ledd, fra vedtatt politikk til utøvd politikk.

Rett politikk til rett tid

Svar: Barndommen er en komplett tilværelse med egenverd, ikke kun som en forberedelse til voksenverdenen. I alt arbeid knyttet til barn og unge, må barns rettigheter og FNs barnekonvensjonen legges til grunn for å skape tjenester som er til barnets beste. Barn er forskjellige og familier er forskjellige. I tillegg rammer livet oss ulikt. Det er derfor viktig med rett oppfølging til rett tid! Tjenestene må være koordinerte og samarbeidet må bygge på tillit og familiens ressurser.

Tidlig innsats innebærer både tidlig i livet og tidlig/raskt når kriser oppstår. I innlegget vårt har vi vektlagt tiltak i barnehage (familiekonsulent) og hjemme hos familien (HomeStart). Barn og ungdom er ekstra sårbare i overganger, spesielt mellom barnevern og voksenlivet.

Grupper av barn og familier:

Svar: Styrken til den norske velferdsmodellen er av vi har har gode universelle ordninger. Dette gir en trygghet som skaper grunnlag for et godt liv og en trygghet når livet er vanskelig. Vi mener at vi som samfunn må hegne om disse ordningene som vi vet skaper trygghet, tillit og muligheter for sosial mobilitet. I tillegg til dette vet vi at noen barn, unge og familier er ekstra utsatt. Her må det settes inn kraftfulle tiltak som er målrettet mot de det gjelder. Det gjelder som nevnt, blant annet barn med spesielle behov, boligsosialt arbeid, behov i barnehagen, skolen og fritid. I tillegg til barnevern, psykisk helse og arbeid.

Mange av familiene vi møter har komplekse utfordringer og behov for hjelp på flere områder. Skal de klare å mestre livet bedre er det behov for helhetlig oppfølging. V i ber ekspertutvalget se nærmere på hvordan hjelpeapparatet kan få mer reell helhetlig oppfølging på tvers av sektorene, enn det ligger til rette for i dag. I en helhetlig oppfølging av familier som lever i fattigdom har også ideelle aktører og frivillige organisasjoner en naturlig rolle. Som grunnpilar er det av avgjørende betydningen at familiene opplever håp og mestring i hverdagen. At vi hele tiden er på jakt etter strategier som setter familien i “førersete” og øker medvirkningen i alle ledd. Familiene er forskjellige og har ulike styrker og utfordringer. I alt arbeid knyttet til barn og unge, må barns rettigheter og FNs barnekonvensjonen legges til grunn.

Generelle innspill:

Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.

Svar: Frelsesarmeen takker for anledningen til å gi innspill til ekspertgruppen for barn i fattige familier. Våre innspill er basert på kunnskap og erfaringer om målgruppen gjennom vårt utstrakte arbeid til barn, ungdom og familier. Vi jobber på en rekke fagfelt der vi er i direkte kontakt med målgruppen i tillegg til arbeid på struktur- og rettighetsnivå. Arbeidet vårt omfatter blant annet drift av barnehager, forebyggende barnevern, fosterhjem og institusjonsdrift for barn og ungdom, pårørendearbeid, målrettede konsepter for målgruppen, arbeidsinkludering, rusomsorg og ulike lavterskeltilbud i lokalsamfunnet Om oss – Frelsesarmeen. Vi har valgt ut noen temaer i dette innspillet og bidrar gjerne med utdyping eller andre innspill hvis ønskelig. Vi legger også ved link til dokumentet “Der skoen trykker” som er våre innspill til stortingsvalgperioden 2021-2025. https://frelsesarmeen-web.s3.eu-north-1.amazonaws.com/frelsesarmeen/Der-skoen-trykker-2021-frelsesarmeen-der-skoen-trykker-stortingsvalg-politiske-oppfordringer-sosiale-utfordringer-5.pdf

Familie og barns rettigheter
Barn som vokser opp i fattigdom, er en del av en familie. Familieperspektivet blir derfor helt avgjørende for å bedre levekårene og forebygge at fattigdom går i arv. Samtidig er barnet et selvstendig subjekt med egne rettigheter. Barndommen er en komplett tilværelse med egenverd, ikke kun som en forberedelse til voksenverdenen. I alt arbeid knyttet til barn og unge, må barns rettigheter og FNs barnekonvensjonen legges til grunn for å skape tjenester som er til barnets beste.

Nullvisjon
Frelsesarmeen mener at vi bør ha en nullvisjon om at barn ikke skal vokse opp i fattigdom i Norge. Vi har nullvisjon på mange andre områder i samfunnet vårt. Det er viktig å sette høye mål og kraftfull innsats for å bedre levekår og hinder at fattigdom går i arv.

Håpsdimensjonen
I arbeidet vårt med lavinntektsfamilier, ser vi den avgjørende betydningen av at familiene opplever håp og mestring i hverdagen. At vi hele tiden er på jakt etter strategier som setter familien i “førersete” og øker medvirkningen i alle ledd. Familiene er forskjellige og har ulike styrker og utfordringer. Det er avgjørende for å komme ut av en fastlåst situasjon at de får muligheten til å se seg selv på en positiv måte framover i tid. Det betyr at i arbeidet med familien i et helhetlig perspektiv, parallelt med de praktiske utfordringene, jobber med håpsdimensjonen i familien. Håp kan måles og økt grad av håp kan være en av de sterkeste driverne for å oppnå større grad av stabilitet og bærekraftige løsninger for familien.

Tillit
Vi støtter arbeidet med tillitsreformen som har som mål å gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne. Reformen har fokus på å øke tilliten innad i offentlig sektor. Parallelt med dette mener vi at det må en radikal kursendring til hvor forvaltningen øker tilliten til brukerne og familier som trenger tjenestene. En tillit som bygger på en holdning om at familier ønsker å være selvhjulpne. Utgangspunktet må være at de aller fleste ønsker å bidra i samfunnet enten med jobb eller annen samfunnsnyttig innsats. Så må det i tillegg finnes systemer for å sikre at klienter i NAV ikke utnytter systemet og velferdsordningene. Slik det er i dag, opplever mange at de har en mistillit mot seg i utgangspunktet. Dette er svært krevende og energitappende, og bidrar ikke til gode bærekraftige løsninger for familier.

Helhetlige tjenester
De fleste familiene vi møter i vårt arbeid har ofte sammensatte og komplekse behov. De har dermed behov for gode koordinerte tjenester på flere plan i velferdsstaten. En av hovedintensjonene med NAV-reformen er at det skal være en dør inn og at tjenestene skal samarbeide på tvers av sektorer og nivåer. Vi mener det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av NAV i tiden framover. Helhetlige og koordinerte tjenester er avhengig av samhandling og kompetanse, samt strukturer som gjør det mulig å finne løsninger som bidrar til å møte behovene hos familiene. Mange familier har behov for flere ytelser samtidig og fra ulike forvaltningsnivåer og på tvers av forvaltningen.