Avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar: • Kontantytelser er ofte behovsprøvde og ulike, både i varighet og størrelse. De er ofte kompenserende med ulike krav til søker. Det er lite forsking som kan vise til at kontantytelsene endrer livssituasjonen til lavinntektsfamilier, men det bidrar til at de kan opprettholde en minstestandard. Hvis formålet er å bidra til varige endringer så bør det fokuseres på hvilke tjenester som skal bistå familier til å komme ut av fattigdom. Om ikke annet bør tjenester bidra til en stabil livssituasjon for barna slik at de får økt mulighet til å vokse opp til å bli selvstendige ressurssterke voksen. Bedre helhetlige tjenester rettet mot mål gruppen vil ha økt effekt enn kontantytelser. Det bør tilstrebes å samordne kontantytelser og sette det i økt grad sammen med tjenester som bedre vilkår for barn og familier.
• Det er mange ulike universelle tjenester og det krever kunnskap og innsikt for å ha oversikt over hva den enkelte familie har behov for. Helhetlig oppfølging er avgjørende for at det eksiterende tjenestetilbudet kan gi best uttelling for disse familiene. Prosjektet Nye mønstre- Trygg oppvekst (www.nyemonstre.no ) har utvikle metode som skal sikre at de universelle tjenestene kommer familier i lavinntekt bedre til nytte. For mange ulike tjenester krever at voksne i familier har egne ressurser, evner og innsikt i hva de har krav på. Det er derfor viktig med oppfølgingstjenester som kan følge opp over tid, på tvers av rettigheter og plikter. Velferdstjenester som kan gi universelle oppfølging av voksne og barn (hele familien) er viktig å se på.
• Det anbefales sterkt å vurdere Nye mønstre som en nasjonal satsing. Tilbakemeldinger fra tjenester som har samarbeidet med prosjektet er at deres egne tjenester blir enda bedre og øker kvalitetstilbudet til målgruppen. Det må også tilstrebes i stor grad å løse floken med utbetalingstidspunkt på ulike behovsprøvde og rettighetsbaserte stønader. Eksempelvis så er det ulike tidspunkt på utbetaling av bostøtte, økonomisk sosialhjelp, overgangstønad og andre statlige ytelser. Dette veldig belastende for lavinntektsfamilier som er avhengige av ulike støtteordninger. Dette bidrar også til at det blir ytterligere utfordrende å komme ut av stønadsspiralen og bli økonomisk selvstendig.
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar: Det er i kommunal sektor de viktigste områdene som angår barn ligger. Det er i barnehage, skole og innen familiehelse (Helsestasjon, familiesenter etc.). De viktigste tiltakene for å skape forutsigbar oppvekst er i barnehage og skole, men samtidig må det i større grad gis oppfølging og støtte familier med behov for sammensatte tjenester. Foreldre er ansvarlige for barns oppvekst, men det ansvaret kan være for krevende ressurssvake foreldre med sammensatte oppfølgingsbehov. Derfor er Helhetlig oppfølging av familier viktigst.
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar: Det bør i enda større grad jobbes helhetlig og tverrfaglig med fattige barnefamilier. Det er for stort gap mellom kommune og spesialisthelsetjenestene. Kommunene har førsthåndskunnskap om individene i familien, og er best rustet til å se helheten, men kommer ofte til kort da man ikke rår over tjenestene spesialist helsetjenesten sitter på. Kommunene bør styrkes mtp ressurser og kompetanse.
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar: De viktigste tiltakene for barn er fra barnehage og ut grunnskolen. Det er også i denne tiden familier med sammensatte utfordringer har stort behov for bistand.
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar: Innsatsen bør rettes mot familier i vedvarende lavinntekt (EU 60% av medianinntekt) og som har behov for flere tjenester og/eller stønader. Med denne søkelyset mot denne definisjonen så treffer det bedre slik at eksisterende ordning kan bistå målgruppen.
Generelle innspill:
Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.
Svar: Det er viktig å gå mer bort fra kompenserende tiltak og se på mer helhetlig oppfølging av familier i lavinntekt. Det er viktig at ekspertgruppen ser på hele tidslinjen til oppveksten av barna og samtidig med foreldrenes livssituasjon. For eksempel så er det noen gode tiltak som barnevernet rår over som gjelder kun familier og barn som de bistår, og som gjelder kun så lenge barnevernet har et vedtak eller oppfølging av familien.
Fattige familier er avhengig av ulike stønader og bistand. Det er svært krevende for dem å måtte forholde seg til flere tjenester, stønadstyper med vilkår. Dette ville vært svært krevende for enhver. Det er svært viktig å se på stønadstyper, utbetalingstidspunkter (Husbank, sosialhjelp, overgangsstønader, AAP ytelser m.m). Det er sterkt ønskelig at ekspertgruppen tar et grundig blikk på satsingene Nye mønstre og BTI modellen for innsikt i tiltak som fungerer bra på tvers av sektorer og tjenester.
Fattigdom i Norge handling mer enn kroner og øre, men muligheten for å delta i samfunnet på lik linje med andre. For barn som ikke kan delta i bursdager, idrett, gå på kino eller annet fordi foreldre ikke klarer å forvalte egen økonomi eller må prioritere husleie og mat er svært vanskelig. Med helhetlig oppfølging kan man bistå med å skape forutsigbarhet, stabilitet og trygghet for barna og det støtter de vokse med å klare hverdagen.