Ekspertgruppen om barn i fattige familier

Jenny Fillingsnes, Hadsel kommune

Avkrysset

Ulike typer politikk:

Svar: Hvordan prioritere mellom kontantytelser og tjenester?
Det er svært viktig at kommunen kan tilby gode tjenester til familier med lav inntekt. Resultater fra forskning ved UiA viser at barnehagene er viktig som arena for å utjevne sosiale ulikheter. Det at barn fra lavinntektsfamilier går i barnehage, er det dokumentert at har en preventiv effekt for forebygging av utenforskap, og er den tjenesten som kan bidra til at barna fullfører utdanning og kommer i jobb i voksen alder. Forskningen viser at det er vesentlig sammenheng mellom grunnskolepoeng og inntekt for barn i familier med lav inntekt. Med dagens økende ulikheter vil barnehageutbygging ha en positiv innvirkning, da det er den arenaen det er dokumentert bidrar til å jevne ut sosiale forskjeller. Tidlig start i barnehagen er positivt for barn fra lavinntektsfamilier. Antall undervisningstimer i skolen, samt lærertetthet, kan ha samtidig ha innvirkning på sosiale forskjeller (Markussen, Røed, Frisch senteret 2023). Det er derfor svært viktig å prioritere disse tjenestene i form av kvalifisert bemanning, full barnehagedekning og høy pedagogtetthet der et innhold med god kvalitet er avgjørende. Det er i dag store forskjeller fra barnehage til barnehage, og helt avgjørende for utjevning er innhold. For å gi godt innhold er kvalifisert bemanning, kompetanse om forebyggende arbeid og tidlig innsats, samt kompetanse om andre tjenester viktig. Få flere barn fra lavinntektsfamilier inn i barnehagen, sørg for blandede grupper på tvers av samfunnslag i barnehagen, tenk mer kvalitet, og et jevnere tilbud på tvers av barnehagene.
Ressurser og utdanning er viktig – kontantstøtte kan bidra til sosial ujevnhet dersom lavinntektsfamilier benytter seg av denne støtten i stedet for å sende barna i barnehagene. Universelle utforminger er sentralt. Ytelser til enslige forsørgere bør ses på, da disse er ekstra sårbare, og kan ved eksempelvis økt barnetrygd. Det er viktig at velferdsordningen er universelle og bidrar til å redusere stigmatisering. De må også treffe de familiene som har størst behov. Skole er gratis, men barnehager koster, og kan være årsak til at noen velger å holde barna hjemme. Derfor må velferdsordningene være målrettet og treffe rett. Økt barnetrygd er en sikker løsning på kortsikt, men ressursene og satsningen må være langsiktig og krever større grad av samkjøring av tiltak.

Hvordan prioritere blant ulike universelle velferdstjenester?
Det er svært viktig at kommunen kan gi gode tjenester, der barn fra lavinntektsfamilier går i barnehage, da det er her det er dokumentert preventiv effekt for forebygging av utenforskap, og som er den tjenesten som kan bidra til at barna fullfører utdanning og kommer i jobb i voksen alder. Forskning gjort ved UiA viser at det er vesentlig sammenheng mellom grunnskolepoeng og inntekt. Med dagens økende ulikheter vil barnehageutbygging ha en positiv innvirkning, da det er den arenaen det er dokumentert bidrar til å jevne ut sosiale forskjeller. Tidlig start i barnehagen er positivt for barn fra lavinntektsfamilier. Antall undervisningstimer i skolen, samt lærertetthet, kan ha samtidig ha innvirkning på sosiale forskjeller (Markussen, Røed, Frisch senteret 2023). Det er derfor svært viktig å prioritere disse tjenestene i form av kvalifisert bemanning, full barnehagedekning og høy pedagogtetthet der et innhold med god kvalitet er avgjørende. Det er i dag store forskjeller fra barnehage til barnehage, og helt avgjørende for utjevning er innhold. For å gi godt innhold er kvalifisert bemanning, kompetanse om forebyggende arbeid og tidlig innsats, samt kompetanse om andre tjenester viktig. Få flere barn fra lavinntektsfamilier inn i barnehagen, sørg for blandede grupper på tvers av samfunnslag i barnehagen, tenk mer kvalitet, og et jevnere tilbud på tvers av barnehagene. Satsning på utdanning er svært viktig og bør prioriteres. Gratisprinsippet i skolen kan og bør ses på, og en slik universell ordning bør prioriteres for barnehage og SFO.

Hvilke behovsprøvde eller målrettede ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg ?
Det bør satses nasjonalt på forebyggende arbeid og tidlig innsats som for eksempel BTI som modell for bedre tverrfaglig innsats og samhandling på tvers av tjenester. I dag kan man søke et tilskudd til systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn, med varighet på to år, med etterfølgende tilskudd til implementering av modell. For å sikre reel implementering bør tilskuddet til implementering øke og ha en lengre varighet, samt rapportering. Her bør og kommunene og fylkene samarbeide i større grad, da det er utfordrende med overgang fra kommunal til fylkeskommunale tjenester (videregående skoler utenfor egen kommunegrense). Slike satsninger i er i dag opp til kommunene å søke på. Slike modeller har en dokumentert effekt, og satsninger på modeller for samhandling og tidlig innsats bør løftes og styrkes. I dag er det stor forskjell på hvilke modeller og satsninger kommunene bruker, og hvor store ressurser kommunene har til slikt arbeid.
Lavterskeltilbud og tilgjengeligheten for å nå tjenestene for brukerne må være høy. I tillegg må det være god samhandlingskompetanse og lavt nivå av byråkrati. Å samle velferdstjenestene, samt koordinere disse kan bidra til å gi et mer helhetlige tilbud. Ulike føringer fra ulike departementer og direktorater, kan gi redusert koordinering av tjenestetilbudet. Derfor er det viktig at direktoratene i større grad samhandler slik at sektorene igjen får økt muligheten for samhandling på kommunalt nivå.

Prioritering av sektorområder:

Svar: Halvparten av svangerskap er uplanlagt. Mange lever i boliger som ikke er egnet til å ha familie i. Bolig er et primærbehov for gravide. Derfor er boliger svært viktig. Konsekvenser for dårlige levekår kan være: bekymringer, belastninger, psykiske lidelser i verste fall. 1/3 av fødselsdepresjoner starter allerede i svangerskapet. Mye dreier seg om levekår, og derfor er et trygt og godt sted å bo helt nødvendig. Boligpolitikk er derfor av vesentlig betydning og bør ses på.

Barnehagene og skole og SFO, helsetjenesten kan fange opp og avdekke behov på et tidlig tidspunkt sammen med eksempelvis barnehagene. NAV er en viktig støttespiller og bør inkluderes.
Retten til videregående opplæring. Mulighet for omvalg. Yrkesfag bør styrkes. I dag mister man retten til videregående opplæring og kan ikke ta omvalg hvis man har begynt på skole og droppet ut. Barn og familier med lav inntekt har større risiko for vedvarende lav inntekt, og barna er mer sårbare for å ikke ta utdanning selv.
Integrering av barn og familier med innvandrerbakgrunn i samfunnet, skape møteplasser for familier med lavinntekt, skape rom der alle har like muligheter for å kunne delta i samfunnet. Språkopplæring og arbeidsplasser for familier med innvandrerbakgrunn. De som er i arbeid, har (eller tilegner seg) kunnskap, tilpasningsevne og språkferdigheter. De lærer det norske samfunnets verdier å kjenne, og får større muligheter til å oppfylle egne mål, til å gi sine barn gode levekår og nye muligheter, og å sikre sin egen fremtid.
Utdanning for familier der foreldrene har lav utdanning, evt. manglende utdanning. Utdanningsnivået til foreldrene har noe å si for utdanningsnivået barna tar, og ved å styrke foreldrenes mulighet for å komme ut i arbeid, vil man kunne styrke barnas muligheter på et senere tidspunkt i livet. Dette bidrar og til at familiene kan få en bedre økonomi.

Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå

Svar: Ansvar for tiltak bør ses i sammenheng på tvers av forvaltningsnivåer. Ansvaret er felles, og må koordineres slik at familiene får et helhetlig tilbud. Samtidig bør det ligge nært de det gjelder, og tjenestene må ha riktig kompetanse og nok ressurser til å kunne yte gode tjenester.

Rett politikk til rett tid

Svar: Behovet for gode tiltak er viktig gjennom hele oppveksten. Tidlig innsats som grunnleggende prinsipp for å sikre barn en god oppvekst er et stikkord, og innsatsen må komme inn så tidlig som mulig i et handlingsforløp, de et barn står i fare for å havne i utenforskap. God kompetanse i tjenestene i forebyggende arbeid og tidlig oppdagelse av utsatte barn, er derfor svært viktig. Derfor er det å satse på disse områdene i utdanningsløpet for kommunale velferdstjenester noe som kan ses på, samtidig som kompetanseheving for allerede ansatte i tjenestene er viktig.
Det at barna møter kommunale tjenester med god kvalitet, får god opplæring og opplever tilhørighet er svært viktig for å motvirke utenforskap.

0-6 år: Jordmortjenesten og helsestasjon er svært viktige fra graviditet og i spedbarns perioden. Her kan satsning for å inkludere fedre i større grad ses på. Lavterskeltilbud er viktige områder, og tilgjengelighet på tjenestene må være høy. Gjentatt oppfølging i forbindelse med fødselsdepresjoner. Helsestasjon, barnevern, og målrettet lavterskel inkluderingstilbud er viktige tiltak. 1/3 av fødselsdepresjoner starter allerede i svangerskapet, og er ofte forbundet med levekårsutfordringer. I disse årene er barnehagen den tjenesten som møter barna mest. Helsestasjon er sentral for barn som ikke går i barnehage, ref. kontantstøtteordning. I disse årene er barnehagen den tjenesten som treffer flest og er det viktigste tiltaket. Fortsatt satsning på barnehagene er nødvendig. Tiltak som gratis barnehageplass kan ha effekt for barn i aldersgruppen.

6-12: Overgang barnehage-skole. Sikre gode overganger mellom tjenestetilbud, samhandlingskompetanse mellom tjenestene. Sikre gode overganger. God kvalitet i arbeid for barn i risikosonen. BTI-modellen. Kvalifisert personell i tjenestene innen tidlig oppdagelse av utsatte barn. Styrke oppdagerkompetanse. Kunnskap om effektive tiltak for ansatte i skole og SFO. Få inn kompetanse innen psykisk helse i skolen. Lavtersktilbud og tilgjengelighet. Styrke barns evne til å stå i vanskelige situasjoner. Ventetiden for barn som henvises til BUP og PPD er for lang. Større satsning på tverrfaglig kompetanse i skolen. Målrettede lavterskeltilbud i tjenestene for barn og familier. Høy grad av tilgjengelighet. Ansatte som kan identifisere barn som har foreldre som ikke ser barna sine, eller som har andre risikofaktorer for utenforskap. Møteplasser, fritidstilbud, lavterskeltilbud innen fritidstilbud og andre inkluderingstiltak. Tiltak som gratis SFO kan ha effekt.

12-18 år: Overgang barneskole-ungdomsskole. Det må sikres gode overganger mellom nivåene i skolen. Et helhetlig tilbud der barn og unge voksne i risikosonen og familiene opplever et sømløst samarbeid, der ansvarlige for tiltak inkluderes for helhetlig oppfølging. Helsetilbudet må styrkes, og det må sikres god tilgang på psykisk helsehjelp. Oppvekst i lavinntekt øker risiko for dårligere helse, særlig psykisk helse, og utenforskap fordi barna ikke har de samme godene som andre barn har. Boliger for ungdom som må flytte hjemmefra og styrket stipendordning. Skole, fritidstilbud og målrettede lavterskel inkluderingstiltak er viktige tiltak. Norges idrettsforbund skriver på sin hjemmeside at de ønsker å gjøre noe med at mange barn og unge forsvinner fra idretten på grunn av familiens økonomi. I tillegg til ordinær medlemsavgift kommer ved stigende alder økte treningsavgifter/forsikringsutgifter samt i en del idretter ganske dyrt utstyr. Norges idrettsforbund skriver på sin hjemmeside at de ønsker å gjøre noe med at mange barn og unge forsvinner fra idretten på grunn av familiens økonomi. Hentet fra: https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/1304/NOVA-Notat-2-2019-Barnefattigdom-og-barn-i-lavinnstekstfamilier.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Grupper av barn og familier:

Svar: Barn i familier med enslige forsørgere, sosialhjelpsmottakere og innvandrerfamilier lever oftere enn barn i andre familier med vedvarende lav inntekt. Barn i lavinntektsfamilier har en høyere risiko enn andre for å utvikle levekårsproblemer, ikke minst helseproblemer, når de blir unge / unge voksne. Det finner betydelige geografiske variasjoner i andeler barn i familier med lav inntekt. Andelene er høyere i de største byene enn ellers i landet viser analyser fra SSB og NOVA. Ressursinnsatsen bør rettes mot spesifikke grupper barn.

Generelle innspill:

Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.

Svar: