Avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar: Prioritering av kontantytelser versus tjenester: Nav Sarpsborg erfarer at tjenester for overgang til jobb ofte gir en mer varig effekt.
Hvilke behovsprøvde eller målrettede ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg: Kontantytelse direkte mot barn i kombinasjon med tiltak for foreldre.
Satsning på Kvalifiseringsprogrammet (KVP). I Sarpsborg kommune har dette vært en målrettet satsing for å styrke innsatsen overfor personer som har vært eller kan bli avhengige av sosialstønad over lengre tid. Målet med programdeltagelsen er å skaffe deltaker arbeid, oppstart og støtte til gjennomføring av utdanning eller avklare rettigheter til andre livsoppholdsytelser.
Barnefattigdoms-prosjekt ved Nav Sarpsborg
Sarpsborg kommune ved Nav har med tilskudd fra Statsforvalter Oslo og Viken etablert et barnefattigdoms-prosjekt. Tiltaket er tenkt som ett utviklingstiltak, der det skal iverksettes virkemidler som er etablert i tjenestene knyttet til sosial området, over til andre ytelser. Hensikten er å kartlegge og avdekke behov på et langt tidligere stadium enn man greier i dag, og som en bi-effekt iverksette etablerte tiltak og virkemidler i kommunen for å motvirke barnefattigdom.
Prosjektet vil bidra til å utvikle og samle de ulike tjenestene i NAV og kommunen forøvrig, slik at oppfølgingen blir mer sømløs, i tråd med lovendringen knyttet til oppvekstreformen. Gjennom prosjektperioden vil det videreutvikles samhandlingsstrategier på et systemisk nivå ved kontoret, samt legge til rette for ytterligere samarbeid med samhandlingspartnere. Prosjektet vil også gjennom perioden bidra til at utsatte barn og dets familier vil kunne få koordinerte tjenester på et tidlig tidspunkt, slik at barnas levekår sikres i en sårbar etableringsfase.
Det har gjennom prosjektet så langt kommet tydelig frem at NAV Sarpsborg som organisasjon har behov for å få en bedre implementering av barneperspektivet i oppfølgingsarbeidet der det er statlige ytelser som ytes til innbygger.
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar: For å motvirke generasjonsoverføringer er det viktig å ha et familieperspektiv i innretningen av tiltak. Det må satses på forebyggende tiltak. En slik satsning vil på kort sikt gi økte kostnader for kommunen, men vil på lengre sikt ha store positive samfunnsøkonomiske gevinster. Det må finnes økonomiske insentiv- og støtteordninger som bygger opp under kommuners satsning på forebyggende tiltak.
Forskning viser at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier har større risiko for både fysiske og psykiske helseplager på kort og lang sikt. Det har over tid vært en negativ utvikling i Sarpsborg kommune, med mange barn og unge som har utfordringer med psykisk helse. Utfordringsbildet forsterket seg under pandemien og spesielt kompetansesenter rus og psykisk helse og forebyggende virksomhet ved skolehelsetjenesten, helsesykepleiere og familieterapeutene opplevde stor pågang av barn/unge og familier som trengte hjelp. Kommunens ansvar for psykisk helsearbeid for barn og unge strekker seg fra helsefremmende og forebyggende arbeid, til oppfølging og behandling av lette og moderate psykiske vansker. Behandlingstilbudet Sarpsborg kommune har til barn og unge med psykiske lidelser er underdimensjonert i forhold til det faktiske behovet, og en stor del av ressursene kommunen har til dette formålet er tilskuddsfinansiert. Dette gjør at tilbudet er sårbart da finansieringen er uforutsigbar og tidsbegrenset. De siste årene har avslagsprosenten hos BUP Sarpsborg ligget på ca 30 % i året noe som utgjør mellom 100 – 130 barn per år. Barn og unge som får avslag hos BUP er barn i risiko for videre utvikling av psykisk uhelse og de bør få et tilbud om behandling og oppfølging i kommunen ved avslag. 557 barn og unge under 16 år mottok tjenester fra team rus og psykisk helse i 2022. Mange barn står på venteliste for et behandlingstilbud og ventetiden øker.
Sarpsborg kommune opplever at bolig og det å ha et trygt og godt bomiljø er en stor utfordring blant mange husholdninger som lever i vedvare lavinntekt. De aller fleste leier boligen de bor i, og mange bor trangbodd og mange flytter ofte. Dette bidrar til at barn og unge stadig blir dratt opp av sitt nærmiljø. Den største utfordringen i boligpolitikken er at en
del husholdninger ikke selv klarer å skaffe og beholde en egnet bolig. Det er alvorlig for den
enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Hvordan den enkelte bor har stor betydning
for livskvaliteten og er en viktig ramme for muligheten til en trygg og aktiv hverdag. En
tilfredsstillende bosituasjon er en sentral forutsetning for å kunne leve selvstendig, skaffe
eller stå i arbeid, og delta i aktiviteter og i samfunnet. Satsning på KVP å få folk ut i jobb eller over på varig ytelser vil bidra til at fler får mulighet til å kjøpe egen bolig ved at de kvalifiserer til startlån.
Det er helt avgjørende for å gjøre noe med barnefattigdom at det ikke bare fokuseres på kompenserende tiltak for barn og unge/familier i vedvarende lavinntekt, men at det legges til rette for mer langsiktige tiltak rettet mot barn og unge og foreldre ift kvalifisering og deltakelse i arbeidslivet.
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar: Det bør ses nærmere på hvilket ansvar primærbosettingskommunen og IMDi har i forhold til ny bosettingskommune, når sekundærtilflyttede ikke har tilegnet seg nødvendige kvalifikasjoner etter 5 års introduksjonsprogram.
Sarpsborg kommune opplever å ha vesentlig høyere kostnader ved sekundærtilflyttende flyktninger i forhold til hvordan dette blir kompensert over inntektssystemet. Dette er en stor utfordring for Sarpsborg kommune og her bør staten ta et større ansvar. Dette er ofte store barnefamilier som lever i vedvarende lavinntekt.
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar: All forskning viser at jo tidligere innsats jo større er effekten for den enkelte og for samfunnet. Ofte er det allerede barnehage som opplever de første utfordringene knyttet til familier i lavinntekt. Det er viktig at det sikres gode rutiner og retningslinjer for hva den enkelte ansatt og virksomhet skal gjøre ved en bekymring, og hvilke tiltak kommunen har til rådighet. Ofte vil utfordringen være at den enkelte kommunes verktøykasse ikke nødvendigvis er tilpasset familiens behov.
Kommunene må styrke det universelle forebyggende arbeidet som retter seg mot alle barn og unge samt å kunne identifisere behov hos utsatte barn og unge tidligst mulig, gi relevante tjenester og å samarbeide mer effektivt om helhetlig oppfølging. Mangelfullt tverrsektorielt samarbeid hindrer helhetlig oppfølging på tvers av tjenester, skaper ustabilitet i overganger, svekker informasjonsformidling og bidrar til at det er utfordrende å etablere sammenhengende tjenester når det gjelder barn og unge med behov for hjelp fra flere tjenester. Det er ikke en instans alene som kan motvirke eller redusere barnefattigdom. Dette krever et lag rundt familien og da må det sikres at kommunen har ressurser til å samhandle internt og med eksterne aktører.
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar: Status i Sarpsborg i dag er at det er en overvekt av lavinntekt i minoritetsfamilier. Det er også klare indikasjoner på at lavinntekt hos enslige forsørgere, også her en overvekt av minoritet blant de aller fattigste. Informasjon på foreldremøter på ungdomskolen, hverdagsøkonomi som en naturlig del av undervisning på ungdomsskolen, samt mer informasjon om NAV sine tjenester generelt i ulike miljøer kan være aktuelle tiltak
Generelle innspill:
Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.
Svar: Sarpsborg kommune har de siste årene toppet statistikken over andel barn og unge som bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Hovedutfordringen for Sarpsborg er tilflytting av sekundærtilflyttende innvandrere. SSB viser til i sin monitor for sekundærtilflyttede innvandrere hvordan Sarpsborg og Fredrikstad skiller seg negativt ut ved at sekundærtilflyttende flyktninger som bosetter seg her har en negativ inntektsutvikling sammenlignet med flyktninger som velger å bli boende i bosettingskommunen etter 5 år, og sekundærtilflyttede flyktninger som flytter andre steder i landet. SSB viser videre til at det ikke handler om forhold ved Sarpsborg eller Fredrikstad, men heller hvem som velger å flytte å bosette seg her. En stor andel av dem som flytter til Fredrikstad/ Sarpsborg har bakgrunn fra enten Somalia eller Irak. Personer med bakgrunn fra disse landene gjør det gjennomgående dårligere på en rekke økonomiske indikatorer, sammenlignet med andre flyktninger. Tall fra SSB sin Monitor for sekundærtilflytting viser at for de som flytter til Sarpsborg er hele 69 prosent i lavinntektsgruppen.
De sekundærtilflyttede familiene har generelt et større behov for kommunale tjenester enn innbyggerne for øvrig. Dette er en utfordring for Sarpsborgs sosiale bærekraft. Det er også en betydelig økonomisk utfordring da staten i liten grad kompenserer for kostnadene. Dette er en problemstilling Sarpsborg kommune har løftet i dialog med IMDi, Viken Statsforvalter, Viken fylkeskommune og KS.
Medio 2021 viser tall fra IMDi at det er bosatt totalt 2849 sekundærtilflytta innvandrere i Sarpsborg som har bodd i Norge i mer enn 5 år, og at det de siste årene kommer om lag 300 tilflyttende til Sarpsborg. Flyktningene som flytter til Sarpsborg fra andre kommuner, flytter som hovedregel ikke til arbeid og bedre bosted -snarere tvert om –mange flytter fra arbeid og fra en god bosituasjon med barna integrert i barnehage og skole. Mange av familiene har behov for økonomisk støtte fra NAV, og mange bor svært utilfredsstillende. Sekundærtilflyttede flykninger er overrepresentert i Nav, og i barneverntjenesten og mange av barna har behov for tilrettelagt opplæring.
Sarpsborg kommune ligger over landssnittet når det gjelder overgang til utdanning og/eller arbeid etter fullført introduksjonsprogram for primærbosatte flyktninger. Eneste måten å redusere omfanget av barn og unge som voksner opp i fattigdom er å styrke innbyggernes tilknytning til arbeidslivet. Det er en stor utfordring for kommunen at uansett hvor godt det jobbes med dette, så får kommunen stadig stor tilførsel av ny tilflyttende innbyggere som står utenfor arbeidslivet.
Se opplastede dokumenter som beskriver utfordringsbildet knyttet til sekundærtilflyttede flyktninger og trykket på de kommunale tjenestene. Det virker som det bare går å laste opp ett vedlegg som usikker om begge følger med her. Sarpsborg kommune kan gjerne også stille opp på et møte om det er ønskelig.