Avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar: Barne- og familietjenester;
Tjenester heller enn kontantytelser. Legge til rette for at lavinntektsfamiliene kan gjøre nytte av aktivitetene. F.eks transport.
Det er også viktig å prioritere gratis, sunne måltider i barnehage og skole. Gratis tannlege og optiker til alle barn og unge, som med frikort helse. Ser også at mange har utfordringer med å dekke nødvendige helseutgifter.Flyktninger uten opphold må kunne få ID papirer. De mister muligheter for jobb, aktivitet og inntekt. Idrett og frivillige aktiviteter må være åpent også for de som ikke har råd til å betale. Mer enn kontingent som koster og gjør at barn faller ut.
Prioritere bolig og arbeid/aktivitet/inntekt. Vi ser at kvalitet på de kommunale boligene ofte er dårlig – prioritere kvalitet på bolig. Praktisk hjelp til utsatte familier.
Barnevern;
Gratis tannlege til alle – frikort prinsippet. Fjerne barnetrygd og øke gratisprinsippet på flere ytelser.
Larvik læringssenter;
Sikre gode tjenester for barn og unge. Ikke gi kontantytelser, men gi tjenesten til barnet i SFO og barnehage slik at plassen blir brukt. Gratis kjernetid i barnehage.
Bistå med betaling av kontingenter og utstyr til fritidsaktiviteter. Busskort til aktiviteten. Det må være enkelt for de som står barnet nært og få bistand.
Sikre barnets rett og muligheter. Boligstruktur.
NAV;
Tjenester bør prioriteres før kontantytelser. Ved å jobbe med å kvalifisere foreldre slik at de blir selvforsørgende. Det å ha brukere på passive ytelser over tid tjener ikke samfunnet. Mange av de statlige ytelsene oppleves for lave for barnefamilier slik at de i tillegg må søke supplerende sosialhjelp. Det kan virke stigmatiserende og inngripende i menneskers liv å søke om sosialhjelp med det som der kreves av dokumentasjon for behandling av søknad.
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar: Barne- og familietjenester;
Kvalitet på bolig. Aktivitet, utdanning og arbeid for både foreldrene og barna. Språkopplæring. Gratis barnehage og SFO for de som trenger.
Barnevern;
Gratis barnehage og SFO. Tilgang til å delta på fritidsaktiviteter med tilhørende utstyr (alle). Skyssordninger. Tilgang til sommerjobb og helgejobb for ungdom.
Voksne med barn som strever med psykisk uhelse må prioriteres for psykiatrisk behandling.
Larvik læringssenter;
Sikre at de voksne får utdanning og arbeid. God norskopplæring. Boligstruktur.
Sikre deltakelse i fritidsaktiviteter. Sikre gode møteplasser for barn og unge.
Sikre barnehageplass og mottaksskoler. Gratis kjernetid i barnehage. Viktig med helhetlig innsats samtidig. God og inkluderende skole. Tett oppfølging fra NAV.
NAV;
For sosialhjelpsmottakere med barn burde det kunne vurderes krav om aktivitet.
Det fordres at det etableres og finnes gode aktivitetstilbud. Samtidig må det være
et dagtilbud for de barna som ikke er i skole og barnehage slik at mangel på
barnepass ikke er til hinder. Dette dagtilbudet for barna må da være gratis. Dette
ville bidratt til at de ikke ble passive mottakere av sosialhjelp, og i et
inkluderingsperspektiv kunne det bidra til flere i arbeid og selvforsørgelse.
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar: Barne- og familietjenester;
Det bør samles/samordnes. F.eks. NAV, bolig og oppvekst og barnevern. NAV bør ta større eierskap men ha med laget. Kommunen må ha hovedansvaret.
Barnevern;
NAV bør ta et større eierskap til disse familiene, de har virkemidlene og kunnskap om hva som skal til for å hjelpe familier ut av fattigdom.
Larvik læringssenter;
Kommunen kjenner brukerne best og må ha hovedansvaret.
NAV;
Fattige familier er like sammensatte og har ulike behov som alle andre familier, det
de har felles er lav inntekt/ dårlig økonomi. Dersom kun økonomi er det som
behøves styrkes så kunne dette sikkert vært lagt på et statlig nivå. Men fordi
behovene kan være totalt forskjellige utover dette så er det et vanskelig spørsmål
å besvare.
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar: Barne- og familietjenester;
Tidlig innsats, graviditet, og tidlig inn i problematikken. Jfr. Heckmans kurve. Robuste foreldre virker gjennom hele oppveksten. Tiltak rettet mot å øke foreldres robusthet så tidlig som mulig.
Barnevern;
Gode barnehager og skoler er viktigst. God voksentetthet og ulike faggrupper inn på arenaene.
De familiene med stor grad av risikofaktorer trenger tett oppfølging på flere områder, intensivt og helhetlig oppfølging over tid jmfr forskning.
Tiltakene må iverksettes på de arenaene familien er.
Larvik læringssenter;
Like viktig gjennom hele løpet. Å satse på de voksne slik at de får utdanning og jobb må prioriteres. ICDP og annen familieveiledning er vesentlig.
NAV;
I Nav opplever vi at de som kommer som voksne ofte har en historie i ryggsekken.
Det kan være mobbing, omsorgssvikt, mislykket skolegang og ofte sammensatte
bilder. Nav sitter ofte med resultatene av den forebyggingen vi sammen i
kommunen ikke har fått til. Ved å jobbe mer målrettet med foreldre med
barneperspektivet kan vi antagelig forebygge mer utenforskap for disse barna.
I Nav savner vi helhetlige føringer på hvordan alle tjenesteområder, både stat og
kommune, kan jobbe med barneperspektivet – og også hvordan dette kan gjøres
sammen med de andre tjenesteområdene i kommunen. Forelde og familier
henvender seg gjerne til flere tjenesteområder i en kommune for å søke hjelp
avhengig av sin situasjon. Burde det for alle relevante tjenesteområder som møter
familier stilles spørsmål om den økonomiske situasjonen? Slik at vi raskere kunne
identifisert et behov og komme tidligere inn enn i dag. I dag erfarer Nav vi kommer
veldig «seint inn». Flere tjenesteområder må ha kunnskap om muligheter og
veilede familier om muligheter tidlig.
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar: Barne- og familietjenester;
Se grupper i utenforregnskapet:
Unge som har sluttet på videregående skole, eller som ikke har gjennomført på normert tid pluss to år.
Barn i lavinntektsfamilier hvor barnet er norskfødt med innvandrerforeldre.
Barn i lavinntektsfamilier der en eller begge foreldrene mottar uføretrygd eller økonomisk sosialhjelp.
Barn som har foreldre med diagnose innen psykiske lidelser eller rusmiddelproblem.
Barn med hjelpetiltak i barnevernet.
Barn diagnostisert med depresjon eller angst.
Barn diagnostisert med atferdsvansker.
Skadelige omsorgsformer – Kvello
Alvorlige krenkelser
Emosjonell utilgjengelighet/fjernhet hos foresatte
Rusmiddelbruk
Alvorlige former for psykiske lidelser
Utviklingsvansker som ikke blir forstått og hjulpet
Skadelig psykososialt miljø i barnehage og skole
Levekårsutfordringer (mangler i boligforhold, relativ fattigdom, multistressende miljø).
Barnevern;
Totalbelastningen i familien bør være avgjørende for innsatsen.
Larvik læringssenter;
Det må satses på ulike risikogrupper. Både norske familier og innvandrerfamilier med risikofaktorer. Enslige mødre i begge grupper bør prioriteres.
NAV;
Nav Larvik har erfaring med familieprogrammet. Tett oppfølging av hele familien
hvor inngangsvilkåret i dag er økonomisk sosialhjelp. Målsetning med deltakelsen
er å redusere den sosiale arven og at foreldrene blir kvalifisert for jobb og blir
selvforsørgende. Her kunne man tenke bredere og at de som er i fare for å havne i
utenforskap også er i målgruppen. Dette kunne vært en vinkling, og den kunne
også vært spisset mot mer grupper eller områder i en større koordinert innsats
med andre tjenesteområder i kommunen. Dette er en ressurskrevende innsats slik
det er per i dag, og en utvidelse ville innebære enda større behov ressursmessig.
Generelle innspill:
Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.
Svar: Barne- og familietjenester;
Fokus på robuste foreldre. Samordning og koordinering av tjenester til lavinntektsfamilier – kontinuitet og fokus over tid. Kvalitet på kommunale boliger
Barnehage;
Sikre barnehageplass, unngå ventetid for tildeling av plass, sikre gratis barnehage til de som har reelt behov for dette. Fjerne kontantstøtten. Gode kvalitative barnehager med fokus på likeverdighet, sosial kompetanse, læring, lek, omsorg og danning. Styrke foreldreveiledning og at personalet får kompetanse til å veilede/ fange opp utfordrende livssituasjoner. Fokus på holdningsskapende arbeid i foreldregrupper/ SU, slik at alle inkluderes.
Skoler;
En god inkluderende skole med alt det innebærer (grunnleggende ferdigheter, kompetanse på ulike områder, fokus på overganger, redusert frafall, holdninger knyttet til praktiske utdanninger) øker sannsynligheten for å utjevne sosiale forskjeller.
Kompetanseheving i foreldregruppa – fattigdom er mer utbredt enn man tror og det er svært skambelagt. En mer bevisst foreldregruppe inkluderer flere elever.
Fokus på gratisprinsippet.
Skolen kjenner barn/unge og deres familier – burde de ha flere “verktøy” i forhold til lavterskelhjelp (som for eksempel utstyr, kontingenter på fritidsaktiviteter, foreldreveiledning).
Barnevern;
Helhetlig oppfølging av hele familien. Det må iverksettes tiltak på flere områder samtidig, tjenestene må samarbeide om felles retning. Samfunnet bør vurdere flere virkemidler for å løfte de familiene som har minst. Barna i disse familiene må sikres rettigheter til å delta på fritidsaktiviteter på lik linje med andre barn.
De voksne i familiene må ha tettere oppfølging tidligere for å unngå at problemene utvikler seg.
Det må satses i større grad på forebyggende tiltak tidlig i barnets liv.
Gode boligområder – unngå “ghettofisering”
Sikre tilbud til alle uansett hvor du bor, evt. sikre bedre transport til aktiviteter og velferdstilbud.
Tjenestene bør kartlegge familienes risikofaktorer og sette inn tiltak der risikoene er store.
Larvik læringssenter;
Sikre god opplæring slik at de voksne får jobb. Sikre samordna tjenester slik at utsatte familier får tett oppfølging. Sikre at barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter. Sikre kommunale lærlingeplasser. ICCP-kurs.
Sikre bistand til at ungdommer med innvandringsbakgrunn kan få sommerjobb og ev andre jobber. Se på boligsituasjon for kommunale boliger.
Gratisprinsippet i skole og barnehage og SFO. Vår målgruppe velger bort SFO og barnehage. God opplæring i mottaksfasen for barn og unge. Hjelpe flere unge på ytelser fra NAV til skole og arbeid. Sikre nok midler til spesialundervisning for voksne.
NAV;
På kort sikt kan det handle om nivået på de ulike ytelsene. Flere statlige ytelser er
såpass lave at det blir vanskelig å leve av inntekten uten supplerende sosialhjelp.
Det kan oppleves som en stor inngripen og belastning for personer og familier å
måtte søke om økonomisk sosialhjelp. At de i tillegg blir bedt om å dokumentere
sine utgifter for NAV er også for mange belastende.
På lang sikt vil inkludering og kvalifisering forebygge utenforskap. Da er det
enklere å være gode rollemodeller for barna og lettere å forebygge sosial arv. At
foreldre kommer i arbeid og blir selvforsørgende kommer hele familien til gode.
Introduksjonsprogrammet er en rett og plikt for personer inntil 55 år. Flyktninger
over denne aldersgruppen har etter loven ikke samme rettigheter. Kommunen kan
vedta og også gi denne aldersgruppen muligheten til inkluderingen noe som ville
kunne styrke og gi flere muligheter til å bli kvalifisert til jobb. Personer i
aldersgruppen kan leve i familier med mange barn, de skal være rollemodeller og
skal forsørge sine barn. Risikoen for utenforskap er stor.