Ekspertgruppen om barn i fattige familier

Mari Berg, Bergliot Kobro-Flatmoen, Kine Nilsen, Kirkens Bymisjon, Trøndelag

Avkrysset

Ulike typer politikk:

Svar: Alle trenger en økonomisk ramme som man kan leve av for å skape en trygg oppvekstramme for et barn. Om den økonomiske rammen ikke er god nok og familien strever med økonomien, er vår erfaring at både vi og det offentlige hjelpeapparat strever med å nå familien med tjenester som hjelper. Kontantytelser må være stabile, forutsigbare og gode nok til å kunne forsørge familiene og samfunnet må stole på at foreldre bruker de økonomiske godene til det beste for barnet. Om foreldrene ikke evner å styre økonomien eller har andre vansker trengs det tjenester som kan bidra til å veilede både på økonomi og i hjemmet. Dette er en erfaring vi deler med mange i hjelpeapparatet i møte med familier i lavinntekt. Forskning viser at lavinntekt ikke nødvendigvis skaper vansker alene, men i kombinasjon med helsevansker, migrasjon eller andre livsutfordringer blir lav og ustabil økonomi svært vanskelig å håndtere, nettopp fordi det kreves et stort overskudd å planlegge så godt som man må når man lever med lav inntekt.
Det er et viktig punkt at økonomien/kontantytelser må ha en stabilitet. Vi erfarer at de som lever på supplerende sosialstønad og små vikarjobber strever med å holde oversikt når inntekten hver måned regnes ut fra inntekt måneden før. Dette medfører at en måned kan ha grei inntekt og neste veldig lav. Å stå i jobb blir mer strevsomt enn å bare leve på en lav, men jevn og stabil inntekt. For mange i flyktninggruppen er man i denne fasen med småjobber relativt lenge før man får stabil fast 100% stilling. Men vi erfarer at også de som er i arbeidsavklaring eller på vei ut i arbeidsmarkedet også opplever dette som strevsomt.
De viktigste universelle velferdstjenestene for barn og unge er barnehage, skole og SFO. Disse tilbudene er de viktigste universelle arenaene vi har for utjevning av sosial ulikhet og bør alltid prioriteres. Gjennom disse arenaene når man alle barn. Det er her barn kan skape trygge stabile relasjoner til andre voksne, som kan bidra som støtte i deres hverdag. Men det er da viktig at det finnes ressurser og tid til dette. Utdanning er nøkkelen til arbeidslivet i Norge, og veien til et stabilt voksenliv. Nok bemanning er essensielt, for å kunne skape gode relasjoner mellom lærer og elev som er grunnlaget for opplevd mestring og motivasjon til å stå skoleløpet ut. Å ha en skole som kan gi et godt individuelt tilpasset tilbud krever flere lærer-ressurser. Dette er et gode som kan nå alle elever.
Det er viktig at tilleggsaktiviteter, som eks leirskole, ikke bidrar til økte kostnader for foreldre. Skole og barnehage må ha et gjennomtenkt forhold til hva de krever/oppfordrer til at skal kjøpes og bringes med.
Barnetrygden er en god universell løsning som burde satses mer på. En økt barnetrygd vil også nå barn i lavinntektsfamilier, og man må særlig se på satsene for eldre barn og ungdom . Det er et viktig punkt at barnetrygden holdes utenom inntekstberegning om familien mottar andre trygdeytelser (sosialstønad). Dette må ikke være opp til hver enkelt kommune.
Man bør utrede hvorvidt barnefamilier klarer å leve på introduksjonslønnen og sosial stønaden de mottar gjennom kvalifiseringsprogram per i dag. SSB sier at barn som selv innvandrer til Norge er de med høyest sannsynlighet for å leve med lavinntekt, trolig fordi de lever på disse stønadene over mange år. Det gjør det mer krevende å lykkes med egen integrering og skolegang. Sosialstønad er ment å være en kortvarig ytelse, men mange familier lever i dag lenge på denne ytelsen. Vi erfarer at det er for svake retningslinjer for hva barn/ungdom som lever i familier med sosialstønad skal ha krav på av goder. Dette kan være telefon, PC, klær og andre ting. Vurderingen er basert på skjønn, og man trenger i dag en gjennomgang dette. Det er mange eksempler på at barn/ungdom opplever utenforskap fordi de ikke har de samme godene som andre barn/ungdom. Dette kan skape konflikter med foreldre i hjemmet, og for noen er penger og materielle goder motivasjon til å begå kriminalitet. Det er svært krevende for foreldrene å sette grenser for barna/ungdom i denne situasjonen. Mange foreldre opplever at de mister respekt fra barna, når de ikke kan bidra med ting barna opplever som viktige. Det er selvsagt viktig med gode hjelpetiltak i slike situasjoner, men det er også viktig å anerkjenne at den økonomiske rammen bidrar i dette. Hvordan man som forelder kan bidra med økonomisk trygghet, er en del av opplevd omsorg for barn.

Prioritering av sektorområder:

Svar: Utdanning og skole er svært viktig for å bygge egen framtid. Nok oppfølging og leksehjelp til de som trenger det er nødvendig. Lærerne og pedagogene må få tillit og rammer til å gjøre en god jobb, og tillit til at de som fagfolk vet hva som skal til for å skape et godt læringsmiljø. Vi mener det er viktig at det er god nok bemanning, slik at lærerne kan jobbe relasjonelt på en god måte. Tverrfaglige samarbeid er viktig, men man må anerkjenne at i hjelperelasjoner i forhold til barn er relasjon over tid enda mer sentralt enn i arbeid med voksne. Få og nære relasjoner kan være viktigere enn store tverrfaglige team.
Fritidsaktiviteter er viktig for barn/ungdom, da spesielt barn i lavinntektsfamilier som har dårlig bostandard, og er mye ute. I tillegg til god tilgjengelig breddeidrett trenger man åpne møteplasser, både for ungdom og familier. Det er mye fokus på organiserte fritidsaktiviteter, men av erfaring er det også store behov for sosiale arenaer hvor man kan delta i mer naturlige felleskap som f.eks. ungdomsklubber. Dette er særlig viktig for de som bor trangt og ikke har mulighet til å samles i kjellerleiligheter eller på egne soverom. For at møtestedene skal fungere godt kreves det at det er ansatte nok, og trygge voksne som følger opp og har tid til å snakke.

Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå

Svar: NAV har et stort ansvar for disse barna. De vet hvem de, noe de fleste andre forvaltningsenheter ikke har oversikt over. I dag blir det mer tilfeldig om det blir synlig for andre. Man burde se på hvordan man skal utforme barneansvaret hos NAV. Familieprosjektene i Trondheim viser gode resultater på helhetlig oppfølging og kan være en modell. Det er viktig at oppfølgingen er lavterskel og forebyggende, og at de oppleves hjelpsomt for familiene. Denne gruppen familier har som mange andre, en frykt for barnevern. God forebyggende støtte kan bidra til å øke tilliten til hjelpeapparatet, og da også barnevern. Erfaringen viser også at det er et sterkt behov for at tjenester samarbeider tettere når det blir komplekse og sammensatte behov i familiene. Det krever tid og ressurser fra enhetene, og at alle har mer ansvar for den helhetlige løsningen, slik at ikke enhetene «skyver» ansvar mellom seg.

Erfaring viser også at barn/ungdom som blir bosatt får lite oppfølging utover skolen. Vår erfaring er at barn som er mellom 12- 18 har behov for mer oppfølging, særlig gjelder dette barna der foreldre er analfabeter. På grunn av språkvansker ved etablering ser man at disse barna kan få mye ansvar i familien, da de lærer språk først. Det kan ofte være en stor belastning for ungdommen selv, og for relasjonene i familien. Disse familiene kan identifiseres og hjelpes gjennom kvalifiseringsprogrammet, og det bør prioriteres oppfølgning og støtte til disse familiene og barna fra start. Med god og nær støtte i oppstart vil man kanskje kunne forebygge behov og vansker, og senere behov for hjelpetjenester. Det gjøres et godt forebyggende arbeid i helsestasjoner for foreldre med psykiske vansker, som også er en gruppe som kan ha sårbarheter knyttet til økonomi. Gruppen har i mange kommuner tilbud om lavterskeltilbud over tid. Dette er gode eksempler på støtte, som kunne overføres til flyktninggruppen.

Rett politikk til rett tid

Svar: Økonomi kan påvirke barn i alle aldre, og sammensetningen av vansker i familien kan være viktigere enn alder. Det er helt klart at om foreldre opplever press og stress ved økonomi i småbarnsperioden, kan dette påvirke barnet. Det kan være svært uheldig og sette spor. Foreldrestøttene tiltak i denne perioden er viktig for å bidra til å bygge et godt samspill mellom barn og foreldre.

Vår erfaring er at når barn begynner i skolen blir de mer bevist og ser ulikheter i forhold til andre barn. Da vil familiens økonomiske situasjon påvirke barnets opplevelse av egen identitet. Vi erfarer at barn kan forsøke å kompensere for mangler, kjenne på begrensninger i sosial deltagelse og utenforskap. Universelle tiltak som rettes mot sosial inkludering er viktig for disse barna.

Som tidligere nevnt er behovet for tiltak er avhengig av situasjonen til familien. Refererer her til Kirkens Bymisjons rapport «Barndom i fattigdom», der man ser at det er lettere å håndtere en lavinntekt der situasjonen er midlertidig. Uansett når tiltaket settes inn, er det viktig at tiltakene når barna, men det er viktig at man også jobber for å nå barn gjennom foreldrene. En viktig del av foreldrerollen er å økonomiske ivareta barnet, og at barnet også ser/opplever at foreldrene har dette ansvaret. Å ta med barna på aktiviteter bygger relasjoner, og kunne tilby en hyggelig kafetur eller si ja til et ønske om en bukse betyr noe. Mange foreldre som lever med lavinntekt trenger støtte for å bli mer delaktig i barns liv. Tilskudd som kan bidra til å hjelpe familier med lavinntekt må være lett tilgjengelig for foreldre, og gjerne mindre synlig for barna. I dag er det mange ulike tilskudds løsninger, og bare antallet og ulikheten i ordningene skaper høy terskel for mange foreldre med lav språk kunnskap. Det blir en stor jobb å stadig dokumentere sin lave inntekt. Dette gjør at mange gir opp.

Mange av utformingene av støtte i idrettslag er laget slik at foreldre må søke om å slippe betaling. Dette oppleves vanskelig for mange. Det kan handle om språk og forståelse, mens for mange er det også skamfullt. Selv om man har søkt fritak fra treningsavgiften er det mange ekstra utgifter til cup og annet. Erfaring viser at barn/ungdommer ofte selv må si fra om at de ikke kan betale treningsavgifter. Dette er krevende for barna også, og mange slutter derfor på sin idrett. For mange av disse hadde det vært en enklere løsning at foreldre tok med regningen til NAV, særlig om man allerede er i NAV systemet.

Grupper av barn og familier:

Svar: Innsatsen kan målrettes og det er behov for å jobbe målrettet med familier som lever i langvarig fattigdom. Sårbare familier er familier som lever på en eller annen statlig /kommunal ytelse der man vet at inntekten vil være lav over lang tid. Dette inkluderer særlig flyktninger/innvandrere med lav inntekt, men også alle aleneforsørgere som har lav uføre inntekt, familier med gjeldsordning og andre som står utenfor arbeidslivet.
Man må ha flere gode lavterskeltilbud som kan være til støtte over tid. Det er gunstig at dette drives i områder der det er mange familier med lav inntekt. Dette drives også i dag av organisasjoner, også i vår egen. Men det er krevende å drive arbeidet, da det ikke er et satsningsområde og finansieringen blir ustabil.

Generelle innspill:

Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.

Svar: