Avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar:
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar:
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar:
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar:
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar:
Generelle innspill:
Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.
Svar:
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner takker for muligheten til å komme med innspill til ekspertgruppen for barn og unge som vokser opp i lavinntekt. LNU ønsker å understreke viktigheten av barne- og ungdomsorganisasjonene som viktige fellesskap for barn og unge. Dette er fellesskap som gir samhold, og opplæring i demokrati. Barne- og ungdomsorganisasjonene gjør mye for å fjerne barrierene for deltakelse, blant annet ved å holde medlemskontingenter og deltakeravgifter lave, og dette er en sterk prioritering fra mange. Barne- og ungdomsorganisasjonene er i hovedsak driftet av frivillige, mange selv unge. På grunn av organisasjonenes økonomi ser vi at det er noen barrierer organisasjonene ikke har midlene til å fjerne selv.
Økonomi
Barne- og ungdomsorganisasjonene finansieres over grunnstøtte fra statsbudsjettet. Disse pengene går til utstyr til organisasjonen som telt, soveposer, bannermaling, megafoner og daglig drift. Dette er også midler organisasjonene kan bruke til å imøtekomme og lage ordninger for barn og unge som ellers ikke hadde fått delta på grunn av økonomi. Denne støtten har ikke holdt tritt med prisveksten i samfunnet på lang tid. Det er viktig at grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene styrkes, slik at organisasjonene får råd til å inkludere enda flere.
Samtidig vil LNU trekke fram Frifond-ordningene som viktige tiltak. De siste årene har vi sett en trend i at stadig flere formål flyttes over på tippemiddelfordelingen. Dette vanner ut Frifond- midlene som går til aktivitet av, med og for barn og unge. Det er viktig at Frifond- ordningene styrkes slik at alle barn får delta i egenorganisert aktivitet.
Utstyr
Barn og unge som vokser opp i vedvarende lavinntekt mangler ofte utstyr til å delta i organiserte fritidsaktiviteter som jevnaldrende har tilgang på. Det er derfor også viktig å sørge for at organisasjonene har tilstrekkelige økonomiske rammer til å også ha lager med utstyr som kan lånes ut til barn og unge som trenger dette før arrangementer, turer og liknende.
Tilgang på lokaler
En stor utfordring for barne- og ungdomsorganisasjonene er tilgang på lokaler å være i. Samtidig er det mange offentlige bygg, som skoler, forsamlingshus og annet, som står tomme. En kartlegging gjort av Ung org i Oslo fant at kun 5 av 143 Osloskoler var tilgjengelige for helgeseminar. Mange av organisasjonene som lager aktivitet for barn og unge ønsker å inkludere så bredt som mulig, men når frivillige må bruke mye tid på å finne lokaler, og ofte blir avvist, er det vanskelig. LNU har opprettet en egen portal for å samle informasjon om lokaler som er tilgjengelige for utleie, lokaler.lnu.no. Vi er helt avhengige av finansiering av denne dersom vi skal kunne opprettholde og videreutvikle dette tilbudet.
Barne- og ungdomsorganisasjonene bruker mye midler på å finne tilgjengelige lokaler, og på å komme i kontakt med disse. Det er viktig at skoleeiere og kommuner går foran som gode eksempler, og lar barne- og ungdomsorganisasjonene bruke deres lokaler etter stengetid.