Wanja Sæther, Krisesenteret Salten

Avkrysset

Ulike typer politikk:

Svar:

Prioritering av sektorområder:

Svar:

Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå

Svar:

Rett politikk til rett tid

Svar:

Grupper av barn og familier:

Svar: Hvilken organisasjon/nettverk representerer du?
Krisesenteret i Salten er et kommunalt trygghetstilbud for mennesker utsatt for vold, overgrep og krenkelser i nære relasjoner. Krisesenteret gir også et tilbud til mennesker utsatt for menneskehandel, tvangsekteskap, negativ kontroll og æresrelatert vold.

Vi tilbyr akutt hjelp, rådgivning, støtte og oppfølging, dagsamtaler samt botilbud i en overgangssituasjon. Voldsutsatte kan ta kontakt med oss på telefon døgnet rundt, samt komme til samtale. Målet vil være å finne ei løsning på en vanskelig situasjon. Dette innebærer å kartlegge trusselbilde og om nødvendig – bidra til iverksetting av sikkerhetstiltak. Krisesenteret orienterer om ulike regler og rettigheter, og formidler kontakt med det øvrige hjelpeapparatet.
Ca. 1800 voksne og 1400 barn bor hvert år på et krisesenter i Norge. Barn kommer til krisesentrene i all hovedsak sammen med mor. For nesten alle barna er voldsutøveren far eller stefar. Rundt 60 % av barna har innvandrerbakgrunn. Barnehagebarna og skolebarna opplever ofte brudd i barnehage-/skolegang. Mange barn som kommer til krisesenteret, har vært utsatt for vold i en eller annen form. De kan ha opplevd vold direkte rettet mot dem selv, eller indirekte ved at de har vært vitne til vold. Volden kan ha vært fysisk, psykisk, seksuell eller materiell.
Barna er i alle aldre, flertallet er under 10 år, halvparten under 5 år. Barna har ulik etnisk bakgrunn, og de kommer fra ulike deler av verden.
Livsvilkårene for denne gruppen barn er forskjellige.
Noen har opplevd grov og gjentatt vold mot sine mødre i lange perioder eller hele sitt liv. For andre kan volden ha vært til stede i en kortere periode. Utøveren kan være deres biologiske far eller mors kjæreste som har vært til stede i deres liv en begrenset tid. Mange av barna har selv vært utsatt for mishandling, psykisk vold og noen også for seksuell vold. Noen lever også med annen problematikk, som fattigdom og alkohol- og stoffmisbruk.

Hvilke utfordringer er det vår organisasjon ser knyttet til familiefattigdom?
Uansett hvilke definisjoner som blir brukt, handler fattigdom om mangel på trygghet, forutsigbarhet, valgmuligheter og innflytelse.
Fattigdom handler om å ikke ha mulighet til å leve et fullverdig liv.
Fattigdom innebærer mer enn å ha lite penger til å kjøpe mat, klær og andre materielle goder.
Fattigdom begrenser menneskers mulighet til å bestemme over eget liv og å ha en anstendig levestandard.
Flertallet som kommer på krisesentrene, vokser opp i økonomiske og sosialt vanskeligstilte familier.
Mange av barna har ikke hatt muligheten for å delta på aktiviteter som koster penger.
Mange har levd isolert, noe som har innebåret lite sosial omgang med familie og venner.
Flere bor på krisesenteret i månedsvis.
Våre beboere kan i liten grad ta med venner «hjem” til krisesenteret.

Forslag til tiltak som bidrar til at barn og unge som vokser opp i fattigdom får bedre levevilkår?

• Lettere tilgang til en aktiv og meningsfull fritid. (utlånssentraler, arvesentraler, byttemarked, fri deltakelse og fri skyss)
• Trygge arenaer for samhandling og nettverksbygging (aktiviteter og samlingssteder, som f.eks. ungdomsklubb)
• Trygge boliger (utleieenheter tilpasset barnefamilier – også i fht leieutgifter)
• Tilgang til trygge voksne (helsesykepleiere, rådgivere, miljøterapeuter i skole, Utekontakt, Ungdomshelsestasjon o.l.)
• Fokus på individuelle behov i barnehage/skole (utvidede definisjoner av fag, klasse, undervisning)

Generelle innspill:

Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.

Svar: