Avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar: Barnetrygden virker. Den bidrar til å løfte familier over fattigdomsgrensa, samtidig som den bidrar til å forebygge at «midtsjiktet» faller under. SSB er veldig tydelig på at økningen i barnetrygd for barn under 6 år har hatt en positiv virkning. Fattigdomstallene har gått ned blant de yngste barna. I dag reduseres barnetrygden med en tredjedel – eller 7500 kr. i året – når barnet fyller seks år. Å øke barnetrygden for barn over 6 år, er et raskt og enkelt grep som vi vet vil ha virkning.
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar: Vi vil løfte frem fritidsarenaen som en svært viktig arena. Fritiden er ikke bare en luksus og noe som barn kan drive med ved siden av andre viktigere ting. Barns fritid er faktisk så viktig at det er en egen rettighet. Art. 31 i barnekonvensjonen sier: «Alle barn har rett til hvile, fritid, og lek, og til å delta i kunst og kulturliv». Da trenger vi altså ikke lure på det. At alle barn har en rett til å delta, betyr selvsagt at lokale og nasjonale myndigheten har en plikt til å oppfylle denne retten.
Det første vi vil trekke frem er aktivitetskortet. For det første er det i dag flere barn som har behov for et aktivitetskort enn de som får det. For det andre ser vi at så lenge kortet er forbeholdt noen få, oppleves det ofte stigmatiserende. Barn og unge har fortalt oss i Redd Barna at det er flaut og skamfullt å ikke ha penger. Et kort kun til de fattige gjør det veldig synlig! I tillegg vet vi at mange nye familier i disse dager opplever at økonomien ikke strekker til. En undersøkelse Redd Barna gjennomførte i september viste at 1 av 10 barnefamilier ikke hadde råd til å la barna fortsette på fritidsaktiviteter pga. økte priser og levekostnader. Siden september har prisene fortsatt å øke – og vi vet at barnefamilier rammes hardest. Mange av de som i dag sliter økonomisk har ikke kontakt med hjelpeapparatet og synes det er vanskelig å be om hjelp. Et aktivitetskort for alle, vil med andre ord har stor effekt for barns rett til fritid.
Fritidsklubb er sak nr to vi vil trekke frem. Fritidsklubber er viktig for alle barn, men ekstra viktig i områder der det er fattigdom og mange som bor trangbodd. Fritidsklubbene er så viktig fordi de gir ungdom et pusterom fra stress og press, og et fristed. Ungdommene trenger et sted å være. Fritidsklubbene er også en av de aktivitetene som rekrutterer skjevt, dvs. det er de som ofte ikke er med på andre organiserte aktiviteter – som barn fra lavinntektsfamilier – som i større grad kommer til klubben. Fordi fritidsklubb ikke er en lovpålagt tjeneste, er klubbene veldig sårbare for nedleggelse og nedprioriteringer. Redd Barna ønsker en lovfesting av fritidsklubber.
Det siste punktet vi vil trekke frem er barnetrygden. barnetrygden må økes. Den må økes så summen som utbetales blir lik for alle barn og det må sikres at den prisjusteres årlig. Barnetrygden virker. Den bidrar til å løfte familier over fattigdomsgrensa, samtidig som den bidrar til å forebygge at «midtsjiktet» faller under. SSB er veldig tydelig på at økningen i barnetrygd for barn under 6 år har hatt en positiv virkning. Fattigdomstallene har gått ned blant de yngste barna. I dag reduseres barnetrygden med en tredjedel – eller 7500 kr. i året – når barnet fyller seks år. Å øke barnetrygden for barn over 6 år, er et raskt og enkelt grep som vi vet vil ha virkning.
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar:
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar:
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar: Redd Barna mener at ordninger bør gjøres universelle for å hindre stigmatisering. Dette gjelder både barnetrygden og aktivitetskort.
Andre innspill:
Ekspertgruppen ønsker i tillegg innspill på om det er andre problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt.
Svar: Vi anbefaler avslutningsvis at både ekspert utvalget involverer barn og unge, enten gjennom samtaler med barne- og ungdomsorganisasjoner eller med barne- og ungdomsråd.