Avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar: Hvordan prioritere mellom kontantytelser og tjenester?
I all hovedsak vil vi anbefale at kontantytelser er behovsprøvde og at tjenester er universelle. Vi vil skrote kontantstøtten. Den er lite treffsikker. Den kan gå til velhavende som leier inn dagmamma, og det var den vel aldri ment til? De som blir hjemme pga. kontantstøtte er gjerne de som ville tjent best på å komme ut i opplæring og arbeid, framfor å være hjemme. Det kan ikke være statens oppgave å sponse mer utenforskap. Vi vil heller ha gratis eller svært billig SFO og barnehage. Å sørge for at barn har trygge pedagogiske tilbud gjør det mulig for foreldre å jobbe og studere. Det er en god investering å gjøre det mulig for foreldre å forsørge seg selv og barna sine gjennom yrkesdeltagelse. Sørg for at det er søskenmoderasjon i evt. foreldrebetaling av barnehage og SFO, også for den som har barn i begge ordningene. Vedr. barnetrygd. Doble gjerne beløpet for aleneforeldre, men behovsprøv ytelsen for familier med inntekt over f.eks. 800.000. Øk barnetillegget på sosialhjelpsytelser og sørg for at trygdeytelser er høye nok til å leve av, og at de har gode barnetillegg.
Det er viktig å merke seg at ikke alle familier har barnetrygd, og de faller enda lenger bak etter at barnetrygda holdes utenom sosialhjelpsutbetaling. Dette rammer voldsutsatte, der en forelder nekter å undertegne nødvendige dokumenter, og det rammer barn av foreldre med mindre enn to års gjenværende oppholdstillatelse. Det er viktig at alle barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter. Utstyrsbanker og utlånsordninger er gode ordninger, som bør få tilskudd.
· Hvordan prioritere blant ulike universelle velferdstjenester?
Vi vil prioritere de tjenestene som trygger barn mens foreldre er opptatt med jobb, tiltak eller studier, som barnehage og SFO. Det er også viktig med de universelle ordningene som sikrer gode fritidstiltak for barn og ungdom i alle aldre.
· Hvilke behovsprøvde eller målrettede ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg? Utvalget vil peke på frivilligsektoren, lag- og organisasjonsarbeid, og hvilke finansieringsmuligheter disse har når det kommer til inkludering. Det kan som nevnt være utlån, men man bør også se på kontingent- og lisensordninger i idretten og hvem som skal betale dette for at alle skal få være med. Turneringer, korps- og speiderturer krever foreldrebetaling, men ikke alle har noe å betale med… Ferieaktiviteter for barn og ungdom er viktig, og særlig viktig for familier som ikke kan reise bort. Se på ordninger for kommuner som tilbyr opplegg i skoleferien. Det er behov for å styrke kommunen og økonomien for å sikre fritidsklubber og oppsøkende virksomhet i de miljøene der barn og ungdom ferdes. Kanskje særlig ungdom, siden de faller ut av organiserte aktiviteter, og blir ekstra sårbare.
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar: Det er i kommunen barn og unge lever, og det er der vi ser størst viktighet av å få øremerkede midler til gode oppveksttiltak, som fritidsklubber, oppsøkende sosialt arbeid, helsestasjoner, miljøterapeuter osv.
-Vi applauderer fylkeskommunens tiltak for å få ungdom «Trygt hjem», og ber om at dette er midler til transport som opprettholdes.
– Vi vil gjerne ha busskort som kan brukes på fritiden også…
– Rabatterte kulturtilbud som kino er viktig for deltagelse for unge med svak økonomi i hjemmet
– Staten må bidra med veiledning, tilskudd, bevilgninger, regler og føringer – en politisk og økonomisk premissleverandør
– Vi vil revitalisere Husbanken
– Det er viktig at også enslige forsørgere kan eie bolig
– Tilskuddsandelen bør opp for dem som har svakest økonomi
– må fungere bedre
– Trygdeordninger må være høye nok til å forsørge barn uten å måtte ty til tilleggsytelser som sosialhjelp og bostøtte. Det medfører mye byråkrati, belaster kommunebudsjettet og gir ikke verdige levekår at grunnytelser holdes lave.
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar:
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar: Ulike deler av oppveksten fordrer ulike tiltak
– Som lite barn er det viktigst å ha gode pedagogiske ordninger tilgjengelige, mens foreldrene har anledning til å jobbe og forsørge familien
– Som større barn er det viktigst med god gratis opplæring, og tilgjengelige fritidstilbud
– Som tenåring og ungdom er det viktig å ha tilstedeværelse av voksne i miljøene man oppholder seg.
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar: En del av lavinntektsproblematikken er kjønnsbasert, og kan løses gjennom å innfri fagbevegelsens gode gamle krav:
– Likelønn (bruk arp til å forplikte arbeidsgivere), herunder likelønnspott
– Faste jobber
– Fulle stillinger
– Økte ytelser i Folketrygden, der tilkallingstimer teller med i beregningsgrunnlaget
Tiltak som sørger for økt sysselsetting og bedre inkludering av alle grupper i arbeidslivet, herunder innvandrere, folk med funksjonsnedsettelser etc.
Det gir en sikrere inntekt for foreldre, og et tryggere liv for barna deres.
Generelle innspill:
Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.
Svar: Økt foreldreinntekt.
– Fulle faste stillinger
– Likelønn
– Økt fradrag for aleneforeldre
– Økte grunnytelser i folketrygden
– Boligpolitiske tiltak som muliggjør å kjøpe bolig på en inntekt
– Økt beskatning av kapitalinntekter
– Inkluderingsperspektivet i arbeidslivet
Økt bostøtte og sosialhjelp kommer av at hovedinntekten ikke er god nok.