Ikke avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar:
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar:
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar:
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar:
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar:
Generelle innspill:
Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.
Svar: På vegne av forskergruppa Barndom og samfunn https://www.uia.no/forskning/samfunnsvitenskap/barndom-og-samfunn v/ Universitetet i Agder, institutt for sosiologi og sosialt arbeid, formidles følgende synspunkter:
Den generelle politikken må innrettes slik at familiekategorier som er overrepresentert på fattigdomsstatistikken, ikke blir fastholdt i fattigdom. Vi støtter derfor tiltak og tilnærminger som kan endre/’skrote’ arbeidslinja, slik den p.t. utspiller seg i praktisk politikk; å holde offentlige stønader på et lavt nivå ut fra tanken om at det motiverer stønadsmottaker til arbeid, er ikke holdbart. Det bidrar til å fastholde folk og familier i fattigdom, og øker faren for at barn i lavinntektsfamilier får oppvekstbetingelser som reduserer deres leve- og livsstandard både her og nå og på sikt.
Generelt vil vi peke på at rammene som de profesjonelle arbeider innenfor, må endres. En god overordna politikk må samspille med tillit og handlingsrom til yrkesutøverne som er i direkte møte med de voksne og barna det gjelder. Det betyr blant annet tid og kontinuitet i (sam)arbeidet. Langt fra alle, men likevel mange, av familiene, har sammensatte problemer. Et fragmentert, distansert – til tider utilgjengelig – system, bidrar til å skape og opprettholde kompleksitet som påfører, framfor å løse, problemer.
Noen tiltak vi vil framheve som aktuelle, er:
• Øke trygdestønader generelt, og spesielt der barn inngår i husholdet
• Veiledende satser for stønad til livsopphold (sosialhjelp) må økes vesentlig, samt langt større fleksibilitet knyttet til krav som stilles, for å kvalifisere til å motta slik stønad
• Der husholdet mottar flere/ulike offentlige ytelser, må utbetalinger samordnes mht utbetalinger/utbetalingsdatoer
• Øke barnetrygd (målrettet)
• Gratis barnehage og SFO for barn i lavinntektshushold
• Redusere krav til egen (lønns)inntekt for å kunne få lån (Husbanken) til å kjøpe egen bolig
• Legge sterkere føringer for tverrprofesjonelt samarbeid mellom ulike velferdstjenester som foreldre/barn har kontakt med om ytelser/tjenester
• Styrke Navs samarbeid med og støtte til familier, ved eksempelvis å utvikle stillingskategorien familiekoordinator (jf. Nye Mønstre i bla. Kristiansand kommune https://www.kristiansand.kommune.no/tryggoppvekst )