Ikke avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar: Det blir lettere å prioritere hvis en ikke ser på mottagerne som snyltere og en trussel, men som mottagere av selvsagte rettigheter. Hva en skal prioritere, avhenger av mottakers behov, på samme måte som f.eks. behandling i helsevesenet. Det er også vesentlig å se på ulike terskler i samfunnet, f.eks. det faktum at gratis-prinsippet i skolen stadig trues av innsamlinger, loddsalg og arrangementer som skal skape penger i kassa på skolene og skidager der det kreves direkte eller indirekte at elevene har utstyr m.m. Det samme gjelder kulturskolene, som burde være et tilbud til alle, men der brukerne ikke er et tverrsnitt av befolkningen.
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar: Igjen bør systemet være slik at det er mulig å se på mottakernes behov. Fattige barn er like forskjellige som andre. For noen er skole viktigst, for andre fritid eller helse. Derfor bør det kanskje være mindre formynderi og mer at familiene kan ha innflytelse selv og få bruke pengene slik det er riktig for dem? Det er i alle fall sagt å være en verdi for de rike…
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar: Helhet og kontinuitet er som regel viktig når en skal gi god hjelp.
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar: Dette bør vel forskningen ha mye av svaret på, men det er vel også sånn at det viktigste er å få hjelpen når en trenger den og ikke to år senere. Dessuten at målet må være at folk skal komme ut av den vanskelige situasjonen og ikke trenge hjelp f.eks. gjennom hele oppveksten. Eller skal vi akseptere at fattigdommen varer i hele oppveksten til et barn og bare strø «almisser» over dem for å holde de verste virkningene unna? Nei, gi hjelp som hjelper og som løfter folk over i et annet slags liv. F.eks. at de får egen bolig og slipper leie, at de får høyere grunnytelser og kan prioritere selv, at strøm- og matpriser styres bedre eller at folk får lov til å jobbe litt ved siden av trygd uten å bli straffet på pungen osv.
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar: Er noen barn viktigere enn andre barn? Nei, alle barn har samme verdi og samme rettigheter, uavhengig av foreldrenes bakgrunn og situasjon. Det viktige er hjelp som hjelper. Kanskje er det rett og slett hjelperne som må bli flinkere? Jeg er spesialpedagog og kjenner dette godt fra skolen; det er ikke eleven det er noe feil med, heller ikke nødvendigvis systemene eller vedtakene, men det faktum at kompetansen i skolen er for lav, at holdninger noen ganger står i veien og at elever får annen hjelp enn den de trenger eller kan ta i mot.
Generelle innspill:
Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.
Svar: For å gjøre noe med forskjeller og fattigdom, er det vesentlig å ta hensyn til at forskjeller i rikdom og muligheter også handler om forskjeller i makt. Ulike vansker forsterker hverandre og øker avmakten. Mangfold er en styrke for samfunnet, men da må vi ikke behandle mennesker som trenger hjelp, som en trussel for fellesskapet. Det bør være like greit og naturlig å trenge hjelp med økonomi som å trenge hjelp for lesevansker eller motoriske vansker f.eks.