Avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar: – I Skien kommune har man i stor grad prioritert tjenester/støtteordninger til barn og barnefamilier fremfor økonomisk støtte utbetalt etter sosialtjenesteloven til særskilte formål.
– Dette er en effektiv politikk som i størst mulig grad sikrer deltakelse for barn i lavinntektsfamilier på ulike arenaer i kommunen.
– Den er også effektiv ved at kostnadene for kommune er lavere enn ved å utbetale generell støtte til alle barnefamilier.
– De sosiale tjenestene ved NAV opplever også dette som en god modell.
– NAV-kontorets rolle kan oppsummeres på følgende måte:
o Til enhver tid ha en oversikt over alle tilbud og støtteordninger som kommunen tilbyr.
o Kartlegge barnefamiliene som mottar/søker sosialhjelp grundig.
o Med bakgrunn i kartleggingen; søke eller sørge for at familien søker på kommunale ordninger og tilbud som det antas at familien har rett på.
– Alle kommuner bør prioritere ordninger som sikrer barn og unge i lavinntektsfamilier mest mulig deltakelse på ulike arenaer.
– Dette sikres best gjennom støtteordninger og ikke kontantutbetalinger.
– Ordningene Kontingentkassa og Fritidsfondet i Skien kommunen er eksempler på gode og effektive ordninger som sikrer barnefamilier betydelige støtte til barnas aktiviteter.
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar:
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar:
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar:
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar: – Store utfordringer knyttet til å rette økonomiske støtteordninger til spesifikke familiekonstellasjoner, etnisitet eller til geografiske områder.
– Vanskelig å rettferdiggjøre en slik praksis.
– Uavhengig av hvor godt dette forvaltes vil det av mange oppfattes som urettferdig.
– Dette vil skape misnøye hos andre som ikke kommer inn under ordningen.
– En bedre politikk overfor utsatte grupper/områder vil for eksempel være å styrke ressurser til skole og bedre de lokale fritidstilbudene.
Generelle innspill:
Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.
Svar: Oppvekst, barnehage, skole og utdanning hadde ikke mulighet til å komme med innspill til ekspertgruppen. Under følger derfor kun bidrag fra de sosiale tjenestene i NAV. For NAV er det kun naturlig å bidra under punkt 1. Ulike typer politikk, og 5. Grupper av barn og familier.
Kommentarer som faller utenfor punktene under:
Samlede støtteordninger
– NAV-kontoret ser en generell fare ved knyttet til summen av alle støtteordningene til denne gruppen.
– Familier som utløser/har krav på en ordning vil gjerne ha krav på flere.
– En vanlig kombinasjon i vår kommune kan være redusert barnehage/SFO-betaling, Kontingentkassa, Fritidsfondet og Husbankens bostøtte.
– En familie med en noe høyere inntekt vil ofte ikke ha krav på noen av disse ordningene.
– Resultatet vil da kunne være at familien med lavere inntekt og arbeidsdeltakelse sitter igjen med betydelig mer penger/flere støtteordninger enn husholdningen med høyere inntekt.
Sosialhjelp og forventet arbeidsinntekt:
– De sosiale tjenestene i NAV ser at barnefamilier kommer bedre ut i sosialhjelpsordningen økonomisk enn husholdninger uten barn.
– Dette ble forsterket ytterligere i høst når barnetrygden ble holdt utenfor sosialhjelpsberegningen
– For større barnefamilier, hvor foreldrene har et lavt utdanningsnivå, vil det nå være vanskelig for disse å oppnå en arbeidsinntekt som er på nivå med den økonomiske sosialhjelpen.
– I byer hvor boutgiftene er langt høyere enn Skien vil dette være enda vanskeligere.
– Med utgangspunkt i arbeidslinja vil det derfor være problematisk å øke stønadsnivået ytterligere til denne gruppen.
– Statens ressurser opp mot barnefamilier bør derfor benyttes på en annen måte enn å øke sosialhjelpssatsene ytterligere