Avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar:
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar:
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar:
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar:
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar:
Generelle innspill:
Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.
Svar: Fra 2016 fikk jeg være med å utvikle et pilotprosjekt i Røde Kors som heter Habil som var fullfinansiert av Gjensidigestiftelsen. Vi kobla frivillige til å mengdekjøre sammen menneske som ikke hadde noen i nettverket sitt de kunne mengdekjøre sammen med. Grunnen til det skrikende behovet etter Habil var jo lavinntekt, det er dyrt å kjøretimer og i hvert fall om du må gjør alle øving også på kjøreskole. De fleste vi hjalp i Habil, ønsket lappen for å kunne frakte barn til aktiviteter og bli aktuell for flere yrker.
Fellesverket Dragen er et aktivitetshus for ungdom midt i sentrum av Ålesund med masse gratis aktivitet av høy kvalitet og ikke minst gratis varm middag hver dag.
Fellesverket søker midler til bussbilletter og støtte til å kunne drifte en minibuss. Vi kunne aldri ha nådd som mange barn som virkelig trenge at vi når dem uten disse tiltaka. Jeg er også 100% sikker på at der er mange vi ikke når, for det er virkelig ikke alle som orka/ tør eller vet at dem kan komme spør oss om verdikort.
Sånn ca 1 gang i halvåret reise vi inn på Moa bussterminal og kjøper 100 verdikort og får 100 kvitteringer. Dette har blitt en vanesak, men vi river oss litt i håret og tenke at det må finnes ei bedre løsning.
Så kom de 2 fantastiske månedene med gratis buss i Ålesund høsten 2022. Det forenkla livet til mange av disse ungdommene. Ungdommer som kanskje bare har vært på leksehjelp 1 gang i uka kom nå nesten hver dag og ble med på andre aktiviteter også. Det ble det brått slutt på når det ble betalingen igjen.
Røde Kors ga ut en rapport i 2022 som heter «Når barn må være voksne»
Dybdeintervjuer med åtte unge (alder 18-26 år) som har vokst opp i familier med lavinntekt. Landsdekkende spørreundersøkelse med 214 respondenter (alder 15-25 år). Dette er viktig lesestoff, og endelig har vi noe håndfast som kan brukes i arbeidet med å skape et bedre samfunn. Her kommer det tydelig frem at tilbud som gratis skolemat, aktiviteter og transport er viktige elementer for å utligne sosiale forskjeller.
28 prosent av respondentene har sjelden eller aldri benyttet seg av skolefritidsordninger. Blant de som sjelden eller aldri benyttet seg av skolefritidsordninger var den oppgitte årsaken for 28 % (N=17) at familien ikke hadde råd.
Et stort flertall, på 81 prosent, hadde med matpakke hjemmefra til skolen, men i anbefalingene til myndighetene trekker flere frem hvor viktig det kan være med skolemat. 16 prosent er helt eller ganske enige i påstanden «jeg var ofte sulten på skolen».
Fra spørreundersøkelsen lærer vi at 4 av 10 av respondentene ofte gruet seg til å gå på skolen. Spørreundersøkelsen viser også at de som gruet seg til å gå på skolen i oppveksten er mindre fornøyde med sine nåværende liv, enn de som ikke gruet seg.
Spørreundersøkelsen viste at flere som vokser opp i lavinntekt, følte at de ikke passet inn på skolen (32 prosent) sammenlignet med øvrig ungdom: Tilsvarende spørsmål i Ungdata viser det er 19 prosent av respondentene som er litt eller helt uenige i en tilsvarende påstand.
Det er flere historier i intervjuene om avbrudd i aktivitetene de unge startet i, på grunn av manglende økonomiske ressurser.
En annen grunn til at noen av dem som ble intervjuet har sluttet i aktiviteter, er kostnadene med å komme seg til aktiviteten, både i form av bussbilletter eller fordi foreldrene ikke har mulighet til å kjøre dem.
For dem som har dårlig råd i en liten kommune med begrensede tilbud og må reise lenger for å være med i aktiviteten, vil transportkostnader og familiens ressurser spille inn.
Av respondentene i spørreundersøkelsen sier 16 prosent at de har følt utenforskap på grunn av dårlig økonomi.
43 prosent opplevde ikke at de har hatt like god tilgang til ferier og ferieopplevelser som jevnaldrende.
Anbefalinger til myndighetene fra de unge i undersøkelsen:
1. gratis skolemat
2. økt barnetrygd eller økonomisk støtte til familier med dårlig råd
3. Gratis sosiale tilbud
4. Gratis fritidsaktiviteter
5. Bekjempe arbeidsledigheten