Avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar: Det siste spørsmålet bør forskningen se på. Vi er skeptisk til målrettede ordninger grunnet fare for stigmatisering. Gratis skolemat til alle har vist seg positivt både for eleven her og nå, og for mulighetene for utdanning og arbeid og økt inntekt senere, altså mulighet for å virke sosialt utjevnende. Vi mener derfor det er nok forskningsbelegg til at vi bør tørre satse på dette med påkobling til videre forskning.
Utover dette har familiekoordinator i Nye Mønstre – NAV vist seg gunstig og får også gode resultater i forskningen. Her vil det være mulig å redusere stigma fordi man opererer på hjemmebane og er tett på familien, dermed ikke så synlig utad.
At barn får reell mulighet til å delta i fritidsaktiviteter er også noe som bør satses på, men er skeptisk mtp stigmatisering- det bør evt satses på å utvikle en ordning som ikke gir stigma.
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar: Det viktigste vil være på arena der vi når alle, dvs barnehage og skole. Utover dette har vi fritidsarena og hjemmebane, sistnevnte hvor NAV med familiekoordinator er et godt eksempel.
Ytelser og arbeid til foreldrene.
Arbeidsmarkedspolitikk; – mulighet til arbeid
Skole- og utdanningspolitikk; – mulighet for utdannelse og deltidsstudier desentralisert også, nettbasert
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar: Det bør samarbeides på tvers av sektor og nivå ref det generelle svar innledningsvis. Dette betyr at aktuelle departement bør danne en fast samhandlingsarena der også representanter fra fylket og kommunen deltar – tenker tverrfaglig team på regjerings-nivå.
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar: Det vi vet fra forskning sier noe om at ‘effekten’ er størst jo tidligere man kommer i posisjon til å kunne påvirke. Dvs under graviditet (gjerne også før graviditet) – og deretter barnets første 1000 leveår.
Utover dette vil tiltak virke best når de er universelle, altså gjelde for alle, og kan nå flest mulig. Dette er ett viktig poeng for kommunene, da det er ressurskrevende arbeid. Regjeringen bør legge godt til rette for at kommuner har de ressursene som trengs for å møte de utfordringene som er.
Kommunene kan være forskjellige i sine årsakssammenhenger til hvorfor barn vokser opp i lavinntekt. Dermed bør det vurderes om man kan påkoble seg kommunene på en bedre måte. Noen kommuner har mange som vokser opp i lavinntekt og sosiale utfordringer pga trangboddhet og eneforsørgeransvar, andre kan ha utfordringer med mange innvandrere uten arbeidsgivende inntekt, generelt lavt utdanningsnivå, vanskelig arbeidsmarked o.l. Styrket innsats på universelle arena som barnehage og skole vil være ideelt, men som nevnt vil dette også føre med seg ressursbehov.
Tidlig innsats
– oppruste helsestasjon, – gravide, svangerskapsomsorg, barseltid, tilknytningskurs (COS) for alle som skal bli foreldre
– barnehage
– øke helsesykepleiere i grunnskole og spesielt ungdomsskole
– foreldrestøtte – jobb/ arbeid/ inkludering i arbeidsliv
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar: Som nevnt over vil dette kunne i) variere fra kommune til kommune og ii) vi bør ha fokus på universelle tiltak.
Idé: Vi anbefaler ikke én nasjonal satsning, men evt kanskje flere pakker fra regjeringen der kommunene kan velge seg sine pakker ut fra sine utfordringer.
Generelle innspill:
Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.
Svar: Det poengteres i mandatet at noe av utfordringen er at utfordringene til disse «fattige» familiene er sammensatte og at det er virkemidler i ulike sektorer som gjør at man kan ha utfordringer med å samkjøre seg. Dette kjenner vi godt til på flere områder. I våre øyne belyser ikke problemstillingene godt nok denne utfordringen. Se for eksempel punkt 2: prioritering av sektorområde. Her oppleves det nesten som om en legger opp til at man skal tenke per sektor, og på et vis støtter det i våre øyne opp under en silotenkning. Punkt 3 handler om fordeling av ansvar. Skal vi bli gode på samhandling MELLOM sektorene, og nyttiggjøre virkemidler og kompetansen på tvers, må også regjeringen legge til rette for det og gå foran som et godt eksempel, tenker vi. Her kunne en problemstilling kanskje handlet mer om en utredning av hvordan vi kan samhandle på tvers av sektorene – og når vi leser mandatet så hadde vi forventet at en av problemstillingene skulle fanget opp dette bedre.
Ellers synes vi ikke noe om bruken av «fattige», men heller bruke ordet «lavinntekt»