Avkrysset
Ulike typer politikk:
- Hvordan prioritere mellom kontantytelser og
tjenester? - Hvordan prioritere blant
ulike universelle velferdstjenester? - Hvilke behovsprøvde eller målrettede
ordninger som det eventuelt bør satses på i tillegg?
Svar: Både kontantytelser og tjenester er viktige virkemidler for å hjelpe barn i fattige familier. Kontantytelser knyttet til omsorg og ivaretakelse av barn og unge er i dag universelle og uten behovsprøving, jf. barnetrygd og kontantstøtte.
Barnetrygden er en universell ordningen med fastsatte satser. Barnetrygden er i dag høyere for barn under 6 år enn for de over 6 år. Ut fra det faktum at barn ofte blir mer kostnadskrevende med alderen så bør det ses på om det er riktig at satsen skal reduseres fra fylte 6 år sett i forhold til formålet med barnetrygden. Bør barnetrygden styrkes og eventuelt utvides med et behovsprøvd ledd som ivaretar de som er mest vanskeligstilt?
Bør ordningen med kontantstøtte avvikles og erstattes med billig barnehageplass? Muligheten for yrkesaktivitet avhenger av muligheter for barnepass. Slik sett kan billig barnehage- og SFO-plass være et godt tiltak da yrkesaktivitet er en viktig faktor for å unngå fattigdom. Barnehage og SFO er for mange barn også viktig arenaer for gode pedagogiske tiltak samt inkludering.
Universelle tjenester knyttet til barns oppvekst som for eksempel helsestasjon, barnehage og skole må ivaretas og tilgodeses med tilstrekkelig kompetanse og bemanning til at utsatte barn og unge fanges opp og ivaretas.
Sikring av tilbud som for eksempel fritidsstipend og utstyrssentral (BUA) vil sammen med en styrking av økonomien i barnefamilier bidra til økte muligheter for inkludering og deltakelse i fritidsaktiviteter.
Prioritering av sektorområder:
- På hvilke områder er offentlige tiltak for barn i fattige familier viktigst?
Svar: I kommunal sektor bør det sikres tiltak rettet mot barnefamiliers bosituasjon og oppvekstvilkårene for barn og unge. Ressurser og kapasitet til tverrfaglig tett og helhetlig jobbing bør styrkes herunder barnehage, SFO, fritidstilbud og skole. Dette er viktig for mestring av utdanningsløp, herunder også gjennomføring av videregående opplæring.
Frivillighet gjennom for eksempel idrett og kultur bør gis muligheter for inkludering av barn og unge slik at de som er økonomisk vanskeligstilt inkluderes. Alternativt at dette skjer gjennom ordninger som forvaltes av kommunene.
Alle bør sikres en bosituasjon som er tilpasset sine behov. Tiltak som gir et godt bo- og oppvekstmiljø er viktige. For de svakest stilte er det å leie bolig ofte det eneste alternativet. Mulige tiltak i forhold til dette er å styrke kommunenes mulighet til å bygge boliger der det tas hensyn til at barnefamilier blir boende store deler av barnas oppvekst, alternativt at mulighetene for å eie bolig styrkes for denne gruppen, jf. Husbankens virkemidler.
Yrkesaktivitet og inntekt er grunnlaget for en inntektssikring som dekker mer enn bare de grunnleggende behovene. NAV har en sentral rolle i dette arbeidet. NAV disponerer en rekke statlig finansierte arbeidsrettede tiltak. Muligheter til å utvikle egne lokale tiltak vil både utvidede virkemiddelapparatet og gi muligheter for etablering av lokale tiltak som gir økte overganger til arbeid.
Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå
- Bør det gjøres endringer i hvordan oppgaver og ansvar for barn i fattige familier er fordelt mellom ulike forvaltningsnivåer, og i så tilfelle hvilke?
Svar:
Rett politikk til rett tid
- Hvilke perioder i oppveksten er behovet for gode tiltak størst, og hvilke tiltak virker best når
Svar: Det er viktig at barn og unge ses gjennom hele oppveksten og at eventuelle utfordringer avdekkes så tidlig som mulig slik at tiltak blir iverksatt så raskt som mulig for å imøtekomme levekårsutfordringer. Det forebyggende arbeidet er viktig hele veien for å sikre mestring av utdanningssituasjonen og et godt grunnlag for videre skolegang eller opplæring som på sikt gir best mulige forutsetninger for voksenlivet og selvforsørgelse.
Grupper av barn og familier:
- Bør ressursinnsatsen i større grad enn i dag målrettes mot spesifikke grupper barn og unge eller områder, for eksempel mot barn av enslige forsørgere eller fra familier med innvandrerbakgrunn, eller mot områder med stor andel barn i lavinntekstsfamilier?
Svar: Innsatsen bør rettes mot alle barn og unge uavhengig av familiesituasjon, etnisitet eller geografi. Ordninger bør heller utformes på en slik måte at disse gruppens eventuelle særlige behov blir ivaretatt.
Generelle innspill:
Ekspertgruppen ønsker innspill på problemstillinger eller perspektiver som anses som viktige for å bedre forholdene for barn i fattige familier på kort og lang sikt, i tillegg til innspill rundt de konkrete vurderingene ekspertgruppen har i mandat og vurdere under.
Svar: